§ 7-4. Når en tjenestepensjonsordning opphører

Paragrafen sier når en tjenestepensjonsordning tar slutt, og gir tre grunner til det. For det første kan foretaket selv bestemme at ordningen skal opphøre. Det er en frivillig avslutning, og den har en prosessregel: spørsmålet skal først legges fram for styringsgruppen og for styret i pensjonskassen, der det finnes en pensjonskasse. For det andre skal ordningen opphøre når foretaket vedtar å avvikle virksomheten, og når en annen bestemmelse i loven krever opphør. For det tredje opphører ordningen når foretaket har sluttet å betale inn, og det ikke lenger er penger i premiefondet (en reserve som kan brukes til å betale innskudd og premier).

Henvisningen til § 2-4 (2) viser til styringsgruppen. Foretak med minst 15 medlemmer i pensjonsordningen skal ha en styringsgruppe på minst tre personer, der minst én er valgt av og blant medlemmene. Etter § 2-4 annet ledd skal gruppen uttale seg i saker om forvaltning og praktisering av ordningen. Medlemmenes representanter skal dermed få saken på bordet før foretaket bestemmer seg.

Opphør er første skritt. Hva som skjer med pengene og medlemmene, står i de andre paragrafene i kapitlet. Etter § 7-6 tilføres avkastning fram til opphørstidspunktet pensjonsbeholdningen til hvert medlem. § 7-5 gjelder når virksomheten overføres til et annet foretak: overføres minst to tredeler av medlemmene, brukes sammenslåingsreglene, og medlemmene som blir igjen, får rett til pensjonsbevis. § 7-7 krever at ordningen avvikles etter §§ 7-4 til 7-6 når foretaket vil gå over til foretakspensjon eller innskuddspensjon.

Eksempel: Et foretak slutter å betale innskudd og har ikke midler igjen i premiefondet. Da skal pensjonsordningen opphøre, uten at foretaket har fattet noe eget vedtak.