§ 70. Beredskap og varsling ved akutt forurensning

Svalbardmiljøloven·LOV-2001-06-15-79
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 70. Akutt forurensning – beredskap og varsling

Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning, skal ha nødvendig beredskap og har plikt til å aksjonere for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av slik forurensning. Departementet kan pålegge den ansvarlige for virksomheten å legge fram beredskapsplan for godkjenning. Det kan fastsettes nærmere vilkår for godkjenning av beredskapsplanen. Med akutt forurensning forstås forurensning av betydning som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter loven her.
Inntrer det akutt forurensning eller fare for akutt forurensning, skal den ansvarlige straks varsle Sysselmesteren. Også andre har plikt til å varsle, om det ikke åpenbart er unødvendig.
Den som har beredskaps- og aksjonsplikt etter denne bestemmelsen, skal etter pålegg av den som har ansvar for den statlige beredskapen bistå med utstyr og personell ved en aksjon mot akutt forurensning.
Departementet kan gi forskrift om hvem som er beredskaps- og aksjonspliktig, beredskaps- og aksjonspliktens omfang og om avgift for offentlig beredskap.
Kilde: Lovdata — Svalbardmiljøloven § 70
Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger beredskap og varslingsplikt for virksomhet som kan forårsake akutt forurensning – altså forurensning av et visst omfang som oppstår brått og som ikke er tillatt etter loven. Den ansvarlige må ha nødvendig beredskap på plass og plikter å gripe inn for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningene dersom noe går galt. Departementet kan kreve at den ansvarlige legger fram en beredskapsplan til godkjenning, og kan sette nærmere vilkår for godkjenningen. Skjer det en akutt forurensningshendelse, eller oppstår faren for en slik hendelse, skal den ansvarlige straks melde fra til Sysselmesteren; også andre som blir kjent med hendelsen, har varslingsplikt med mindre det er åpenbart unødvendig. Den som har beredskaps- og handlingsplikt etter paragrafen, kan dessuten bli pålagt å stille utstyr og folk til rådighet i en statlig aksjon mot forurensningen. Departementet har hjemmel til å fastsette i forskrift hvem plikten gjelder for, hvor omfattende den skal være, og om det skal betales avgift for den offentlige beredskapen.

I praksis retter plikten seg mot alle som driver virksomhet der noe kan gå galt raskt, som drivstoffanlegg, skipstrafikk eller industri med kjemikalier. Tenk deg et anlegg som lagrer drivstoff og opplever en lekkasje: den ansvarlige må da handle umiddelbart for å begrense skaden, samtidig som Sysselmesteren varsles uten opphold, selv om beredskapsplanen allerede er godkjent på forhånd. Blir beredskapen mangelfull eller varslingen forsømt, kan det få betydning for hvordan myndighetene vurderer virksomheten videre.

Bestemmelsen står sammen med de øvrige forurensningsreglene i kapittel VII. Den utfyller forbudet mot miljøgifter i § 66, forbudet mot utslipp fra skip i § 67 og reglene om dumping og forbrenning i § 68, som alle gjelder mer ordinære eller planlagte forhold, mens § 70 tar for seg det uforutsette og akutte. Den henger også sammen med tilknytningsplikten til avløpsanlegg i § 69 og avfallsreglene i § 71 og § 72, siden svikt i slike anlegg kan bidra til forurensning som må håndteres etter beredskapsreglene.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i svalbardmiljøloven →
Gratis vurdering av din sak