§ 21. Separasjonsplikt: stiftelsens eiendeler skal holdes for seg
- Stiftelsens verdier skal ikke blandes med andres.
- Unntak gjelder for midler under statsforvalteren og for godkjent fellesforvaltning.
- Ved fellesforvaltning kan den forvaltende stiftelsen bli styre for de andre.
§ 21. Separasjonsplikt
- eiendeler som etter vedtektene eller styrets beslutning forvaltes av statsforvalteren etter vergemålsloven § 97, og
- eiendeler som Stiftelsestilsynet har bestemt at kan forvaltes sammen med eiendeler fra andre stiftelser (fellesforvaltning).
Er eiendeler fra flere stiftelser lagt under felles forvaltning av en stiftelse, kan Stiftelsestilsynet beslutte at den stiftelsen som utfører den felles forvaltningen, skal være stiftelsenes styre.
Paragrafen har en enkel hovedregel. Stiftelsens eiendeler skal ikke blandes med andre eiendeler. Midlene skal kunne skilles ut som stiftelsens egne, for eksempel fra pengene til dem som driver den. Fagordet er separasjonsplikt (plikt til å holde verdier fra hverandre).
Loven har to unntak. Det første gjelder eiendeler som vedtektene eller en beslutning i styret legger til statsforvalteren. Etter vergemålsloven § 97 kan statsforvalteren overta forvaltningen av legatmidler og andre midler. Det andre er fellesforvaltning, der Stiftelsestilsynet har tillatt at flere stiftelsers midler forvaltes i en felles ordning.
Konstruert eksempel: Styret vil la stiftelsens penger stå på samme konto som privatpengene til et styremedlem. Det er i strid med hovedregelen, fordi eiendelene ikke er holdt atskilt. Ingen av unntakene passer, med mindre statsforvalteren forvalter midlene eller Stiftelsestilsynet har godkjent fellesforvaltning.
Når flere stiftelsers midler forvaltes sammen, kan Stiftelsestilsynet bestemme at den stiftelsen som utfører forvaltningen, også skal være styre for de andre. Da opptrer én stiftelse som styre for flere. Både § 8 om Stiftelsesregisteret og § 27 om styrets sammensetning viser til denne muligheten.
Separasjonsplikten støtter de andre reglene om stiftelsens kapital. Kapitalen skal forvaltes forsvarlig, jf. § 18. Utdelinger må stemme med formålet, jf. § 19, og lån til oppretteren, styremedlemmer og andre nær stiftelsen er forbudt etter § 20. I visse næringsdrivende stiftelser er grunnkapitalen på minst 200 000 kroner bundet, jf. § 22. Er egenkapitalen der lavere enn forsvarlig, skal styret behandle saken straks og varsle Stiftelsestilsynet, jf. § 25. Går en alminnelig stiftelse over til å bli næringsdrivende, krever § 23 at egenkapitalen minst svarer til grunnkapitalen, og en revisorerklæring skal følge meldingen til Foretaksregisteret. Kapitalen kan også nedsettes etter reglene i § 17.