§ 17. Nedsetting av grunnkapitalen

Nedsetting betyr at grunnkapitalen settes ned til et lavere beløp. Det er styret som tar beslutningen. Styret har ikke adgang til det hvis vedtektene eller oppretteren har lagt til grunn at grunnkapitalen ikke skal kunne gå til utdelinger.

Beslutningen må si hvor stort beløp kapitalen settes ned med. Den må også avgjøre hva beløpet skal brukes til. Alternativene er å dekke tap som stiftelsen ellers ikke klarer å dekke, eller å flytte beløpet over til annen egenkapital. Beslutningen meldes til Stiftelsestilsynet, og eventuelt til Foretaksregisteret, innen seks uker. Blir fristen oversittet, faller nedsettingen bort.

Når nedsettingen får virkning, avhenger av hva beløpet skal brukes til. Går hele beløpet til å dekke tap, trer nedsettingen i kraft så snart meldingen er registrert. Skal beløpet helt eller delvis flyttes til annen egenkapital, må kreditorene (de stiftelsen skylder penger) varsles først. Her gjelder aksjelovens § 12-6 tilsvarende. Etter den paragrafen kunngjør Foretaksregisteret beslutningen og varsler kreditorene, som har seks uker fra kunngjøringen til å reise innsigelse. En kreditor med uomtvistet og forfalt krav som protesterer i tide, kan hindre at nedsettingen trer i kraft før kravet er betalt. Kreditorer med omtvistet eller ikke forfalt krav kan kreve betryggende sikkerhet.

Konstruert eksempel: En stiftelse har tapt penger i driften, og tapet lar seg ikke dekke på annen måte. Styret kan da, hvis vedtektene ikke sier noe annet, sette ned grunnkapitalen for å dekke tapet. Nedsettingen trer i kraft når meldingen er registrert.

Paragrafen er et speilbilde av § 16 om forhøyelse. Begge legger beslutningen til styret, og begge setter grenser for hva styret kan gjøre. Kapitalen som settes ned, er den samme som § 14 stiller krav om ved opprettelsen, og som § 22 setter til minst 200 000 kroner for visse næringsdrivende stiftelser. Reglene om utdeling står i § 19, og § 18 krever forsvarlig forvaltning av kapitalen.