§ 1-5. Konsern i statsforetakslova

Paragrafen definerer hva et konsern er etter statsforetakslova. Et konsern består av et morforetak og ett eller flere dotterselskap. Et statsforetak blir morforetak når det har bestemmende innflytelse over et annet selskap, enten gjennom avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler. Loven fastsetter to situasjoner der innflytelsen alltid regnes som bestemmende: når foretaket eier så mange aksjer eller andeler at det har flertallet av stemmene, eller når foretaket kan velge eller avsette flertallet av styremedlemmene. Selskapet som står i et slikt forhold til morforetaket, blir da regnet som dotterselskap. Ved beregningen av stemmerett og rett til å velge eller avsette styremedlemmer, teller man også med rettigheter morforetaket og dotterselskapene har samlet, og rettigheter noen andre innehar i eget navn, men på vegne av morforetaket eller et dotterselskap.

I praksis betyr dette at et statsforetak kan bli morforetak uten at det er noen bevisst beslutning om å bygge konsern. Eier et statsforetak for eksempel over halvparten av stemmene i et selskap, blir konsernforholdet en direkte følge av eierandelen, selv om foretaket ikke har avtalt særskilt kontroll. Det samme gjelder når foretaket gjennom en avtale sikrer seg rett til å utpeke de fleste styremedlemmene i et selskap, uten å eie noen aksjer der. Vurderingen er dermed ikke bare formell eierandel, men også reell innflytelse gjennom avtale eller styresammensetning.

Bestemmelsen må leses i sammenheng med de andre innledende reglene i kapittel 1. Etter § 1-3 har statsforetaket selv rettigheter og plikter og opptrer som egen part, noe som også gjelder når foretaket er morforetak i et konsern. Etter § 1-4 svarer staten likevel ikke for forpliktelsene til foretaket, og dette gjelder uavhengig av om foretaket har dotterselskap. Konserndefinisjonen har også betydning utover kapittel 1: § 3-14 regulerer konserninterne transaksjoner, altså handler mellom selskaper i et konsern der et statsforetak er morforetak.