§ 27. Medisiner og behandling av syke om bord

Paragrafen handler om helsehjelp om bord. Første ledd stiller krav til skipet selv: det må ha med medisiner og annet materiell som trengs når noen blir syke eller skadet, og for å forebygge sykdom. Andre ledd gjelder de syke og skadde. De kan i den grad det er nødvendig få behandling om bord. Tredje ledd lar departementet (ministeriet som har ansvar for loven) gi forskrift med nærmere krav. Forskriften kan blant annet si hvem som har lov til å gi behandlingen.

Tittelen snakker om en «rett til behandling». Første ledd er en plikt for skipet, mens andre ledd beskriver hva den som er syk eller skadet kan regne med. Loven forklarer ikke selv hva som teller som nødvendig utstyr eller nødvendig behandling. Den overlater i stedet avgjørelsen til forskriften i tredje ledd, så de konkrete kravene må leses der.

Paragrafen står i kapitlet om arbeidsmiljø og personlig sikkerhet. Nærmeste naboer er reglene om arbeidstid (§ 23), hviletid (§ 24), bo- og fritidsmiljø (§ 25), forpleining, altså kost (§ 26), og verneombud (§ 28). Bo- og fritidsparagrafen nevner sykerom blant rommene som skal finnes om bord. Loven knytter dermed helse til både utstyr og fysiske rom, hver med sin egen paragraf. Paragrafen om skipsførerens plikter, § 29, viser til § 27. Skipsføreren har derfor en plikt som henger sammen med legemiddelkravet.

Eksempel: En person som har sitt arbeid om bord, blir skadet. Andre ledd gjør at vedkommende kan få behandling i den utstrekningen det trengs. Mangler skipet medisiner eller utstyr til å ta seg av slike skader, ligger svikten i første ledd, ikke i andre. Plikten til å ha utstyr og retten til å få behandling er to sider av samme regel.