§ 19-9. Produksjonsavgift i oppdrettsskatten

Produksjonsavgift på fisk (en avgift fastsatt etter særavgiftsloven) kan kreves trukket fra i grunnrenteskatten til staten. Fradraget virker altså på selve skatten, ikke på grunnlaget den beregnes av. Rekkefølgen er at grunnrenteinntekten først fastsettes etter § 19-4, skatten regnes ut med satsen Stortinget vedtar, og deretter kommer avgiften til fratrekk.

Fire begrensninger gjelder. Avgiften kan ikke gjøre skatten negativ, så en oppdretter kan aldri få avgiften utbetalt fra staten. Avgift som ikke får plass i årets skatt, går tapt, og den kan ikke tas med til et senere år. Avgiften kan heller ikke trekkes fra i alminnelig inntekt. Ubenyttet avgift kan i stedet flyttes til et annet selskap i samme konsern.

Eksempel (bare rollene fra loven): selskap A og selskap B tilhører samme konsern. A har mer produksjonsavgift enn grunnrenteskatt, mens B har grunnrenteskatt igjen etter sin egen avgift. B kan da bruke A sin ubenyttede avgift, ved utgangen av inntektsåret. Konsernkravene følger § 10-4, og hvilke selskaper som omfattes, følger § 10-1: aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper.

Bunnfradraget i § 19-8 fungerer annerledes. Det reduserer grunnrenteinntekten, ikke skatten, men også det kan bare brukes i inntektsåret og ikke fremføres. § 19-7 gir derimot mulighet til å samordne og fremføre negativ grunnrenteinntekt. Tap fra andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i grunnrenteinntekten, jf. § 19-10. § 19-11 regulerer beregningen ved salg eller opphør. Konsernbegrepet er definert i § 19-3.