§ 19-4. Slik fastsettes grunnrenteskatten i oppdrett

Paragrafen er regneregelen for grunnrenteskatt i oppdrett. Grunnrenteinntekten finnes slik: årets samlede bruttoinntekt reduseres med kostnader, med underskudd fra tidligere år og eventuelt med bunnfradrag. På resultatet legges en skattesats som Stortinget vedtar hvert år. Fra selve skatten kan produksjonsavgift trekkes.

Tidligere års underskudd tas i tur og orden: det eldste dekkes helt før det neste tas i bruk. Eksempel (bare rollene fra loven): en oppdretter har underskudd fra to tidligere år og positiv inntekt i år. Det eldste underskuddet trekkes fra først. Først når det er brukt opp, kommer det yngre underskuddet inn. Positiv og negativ grunnrenteinntekt kan også samordnes mellom selskaper i samme konsern, se § 19-7.

Paragrafen bygger på flere andre bestemmelser. Bruttoinntekten fastsettes etter § 19-5: markedsverdi ved merdkanten ganget med slaktevolum, og et prisråd kan fastsette en bindende skatteavregningspris. Kostnadene følger § 19-6. Der er drift, fôr, lønn og avskrivninger fradragsberettiget, mens salgs- og finanskostnader og kjøp av akvakulturtillatelser i hovedsak ikke gir fradrag. I tillegg trekkes en beregnet selskapsskatt fra, med samme sats som for alminnelig inntekt.

Tre paragrafer til hører med i bildet. Etter § 19-7 kan et aksjeselskap med negativ grunnrenteinntekt trekke den fra positiv inntekt i et annet selskap i samme konsern, men samordningen kan ikke gjøre selskapet med underskudd positivt. Et underskudd som blir stående, kan føres til senere år med rente, og kan ikke brukes mot andre inntekter. Bunnfradraget etter § 19-8 vedtas av Stortinget hvert år, kan bare brukes én gang i et konsern og kan ikke føres videre til senere år. Produksjonsavgiften etter § 19-9 trekkes fra i selve skatten, kan ikke gjøre skatten negativ og kan ikke fremføres eller trekkes fra i alminnelig inntekt.