§ 19-6. Fradrag i grunnrenteskatt for havbruk: hvilke kostnader kan trekkes fra
- Løpende driftskostnader, kjøp av levende fisk og visse tap kan trekkes fra i grunnrenteinntekten.
- Flytende anlegg i sjø kan kostnadsføres i sin helhet samme år.
- Salgs- og markedsføringskostnader, renter og kjøp av tillatelser gir som hovedregel ikke fradrag.
- Beregnet selskapsskatt trekkes også fra, og negativ skatt føres videre.
§ 19-6. Fradragsberettigede kostnader
- Pådratte driftskostnader som regulært følger av havbruksproduksjonen, herunder kostnader til innkjøp eller produksjon av settefisk, fôr, røkting, forebygging og behandling av sykdommer o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring og administrasjon.
- Vederlag for kjøp av levende fisk i sjøfasen.
- Inntektsårets kostnader knyttet til flytende oppdrettsanlegg i sjø, som ellers er aktiveringspliktige, kan fradras det året kostnadene pådras. Til slikt anlegg regnes fysiske installasjoner som merder, flytemodul, fôringsmaskin, fôringslager, oppholdsrom, sanitæranlegg og lignende, samt anker, lodd og lignende til forankring, og andre fysiske innretninger knyttet til anlegget som utelukkende er til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1. Dette gjelder likevel ikke slike driftsmidler som nevnt i dette ledd bokstav f.
- Årets avskrivning av driftsmidler som ikke inngår i bokstav c, til bruk i den grunnrenteskattepliktiges virksomhet etter § 19-1, kan fradras i grunnrenteinntekten etter skattelovens alminnelige regler når de helt eller delvis benyttes som innsatsfaktor i grunnrentevirksomheten.
- Årets avskrivning av skattemessig gjenstående verdi på driftsmiddel som nevnt i bokstav c anskaffet før 1. januar 2023, skal fradras etter reglene i kapittel 14. Det gis likevel ikke fradrag for avskrivning av tidsubegrenset akvakulturtillatelse.
- Årets avskrivning på driftsmiddel som er overdratt til skattyter etter § 19-2 fra selskap som nevnt i § 19-3. Årets avskrivning fastsettes med utgangspunkt i det overdragende selskapets skattemessige verdier på de overdratte driftsmidlene på overdragelsestidspunktet. Driftsmidlene avskrives etter bokstav e.
- Tap ved realisasjon og uttak av driftsmiddel som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Tapet tidfestes etter reglene i kapittel 14.
- Tap fra avtaler om finansiell sikring mot spotmarkedsprisen, dersom disse er inngått med uavhengig part og rapportert til prisrådet, jf. § 19-5 tredje ledd.
- 40 prosent av betalt vederlag for kjøp av tillatelser og kapasitet på auksjonene i 2018 og 2020 og fastpristildelingen i 2020, fordelt over årene 2023–2027 med like beløp og nedjustert med skattesatsen på alminnelig inntekt. Fradraget tilkommer den som innehar tillatelse som nevnt i første punktum for det inntektsår fradraget kan kreves.
- Eiendomsskatt på flytende oppdrettsanlegg i sjø, jf. eigedomsskattelova § 4 tredje ledd, og øvrig eiendomsskatt på havbruksanlegg som helt eller delvis anvendes til matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjøfasen.
- Forskningsavgift som fastsatt i medhold av lov 7. juli 2000 nr. 68.
- Salgs- og markedsføringskostnader.
- Finanskostnader.
- Vederlag ved erverv av akvakulturtillatelser, unntatt for tillatelser som nevnt i første ledd bokstav i. Det gis heller ikke fradrag for vederlag ved konvertering av utviklingstillatelser.
- Kostnader i tilknytning til erverv av akvakulturtillatelser.
- Kostnader til leie av akvakulturtillatelser der det er gitt dispensasjon til leie etter akvakulturloven § 19 tredje ledd.
- Vederlag ved erverv av driftsmidler som er utviklet på grunnlag av skattyters utviklingstillatelse.
- Ytelser til kommuner, lokalsamfunn mv.
Paragrafen sier hva en oppdrettsvirksomhet kan trekke fra før grunnrenteskatten regnes ut. Grunnrenteskatt er en særskatt på den ekstra fortjenesten som kommer av å ha tillatelse til å drive havbruk. Kostnadene trekkes fra bruttoinntekten, som er fastsatt etter reglene om inntekt og skatteavregningspriser.
Løpende driftskostnader som følger av selve produksjonen, for eksempel fôr, settefisk og lønn, kommer til fradrag. Det gjør også kjøp av levende fisk i sjøfasen, forsikring og vedlikehold. Tap når et driftsmiddel selges eller tas ut av virksomheten, regnes som kostnad. Det samme gjelder eiendomsskatt på flytende anlegg i sjø og en forskningsavgift som er fastsatt etter en egen lov.
Flytende oppdrettsanlegg har en egen regel. Kostnader som ellers måtte fordeles over flere år, kan trekkes fra i sin helhet det året de påløper. Til slikt anlegg hører merder, fôringsmaskiner, forankring og lignende fysiske innretninger som bare brukes i den skattepliktige virksomheten. Andre driftsmidler avskrives etter vanlige skatteregler når de helt eller delvis brukes i grunnrentevirksomheten. Tidsubegrenset akvakulturtillatelse gir ikke avskrivningsfradrag. Får virksomheten driftsmidler overført fra et selskap etter § 19-2, beregnes avskrivningen ut fra det overdragende selskapets skattemessige verdier den dagen overføringen skjedde.
Tap på sikringsavtaler mot spotprisen teller bare hvis avtalen er inngått med en uavhengig part og rapportert til prisrådet. Det som ble betalt for tillatelser og kapasitet i auksjonsrundene fra 2018 og 2020, og i tildelingen til fast pris i 2020, gir fradrag med 40 prosent. Fradraget fordeles jevnt over årene 2023 til 2027, og det er innehaveren av tillatelsen som kan kreve det.
Loven har også en egen liste over kostnader uten fradrag. Salgs- og markedsføringskostnader og finanskostnader som renter er blant dem. Det gjelder også vederlag for å erverve tillatelser, med unntak for auksjonstillatelsene nevnt over. Kostnader som også nytter virksomhet utenfor kapittelet, må fordeles slik at hver virksomhet bærer sin del etter nytte.
Beregnet selskapsskatt for den skattepliktige delen trekkes også fra grunnrenteinntekten, med samme sats som for alminnelig inntekt. Blir den negativ, føres den videre til senere år. Paragrafen henger tett sammen med § 19-4, som viser hvordan grunnrenteinntekten regnes ut, med § 19-5 om bruttoinntekten og med § 19-7 om samordning og fremføring av negativ inntekt. Bunnfradraget i § 19-8 og produksjonsavgiften i § 19-9 er egne ordninger ved siden av kostnadsfradragene.
Eksempel: en oppdretter betaler for fôr og lønner ansatte. Begge deler kan trekkes fra i grunnrenteinntekten. Betaler oppdretteren renter på et lån, gir ikke det fradrag i denne inntekten.