§ 8-6. Skattemelding for arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn

Paragrafen gjelder arbeidsgivers skattemelding for to avgifter som beregnes av lønn: arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn. Begge beregnes etter folketrygdloven. Arbeidsgiveren melder det beregnede beløpet og grunnlaget det er regnet ut fra. Grunnlaget skal oppgis etter reglene i a-opplysningsloven.

Tredje ledd flytter plikten i noen tilfeller. Når forholdene i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd foreligger, er det den som skal trekke forskuddsskatt som må levere meldingen. Den bestemmelsen i skattebetalingsloven handler om at arbeidstakere stilles til rådighet for andre. Da svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker for at pliktene oppfylles. De kan avtale at én av dem utfører dem, men en slik avtale fritar bare når og så langt skattekontoret bestemmer det. Pliktene rammer også den som oppgir å være arbeidsgiver i visse saker etter utlendingsloven.

Skattebetalingsloven § 4-1 forteller også hvem som regnes som arbeidsgiver i skattebetalingsloven: den som selv eller gjennom en fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse der det skal trekkes skatt. En fullmektig er en som handler på vegne av en annen.

Eksempel: En arbeidsgiver stiller en arbeidstaker til rådighet for en oppdragsgiver. Begge svarer for pliktene etter skattebetalingsloven. Blir de enige om at oppdragstakeren skal melde, fritar det oppdragsgiveren bare så langt skattekontoret har bestemt det. Ordningen viser at plikten etter § 8-6 følger den som har trekkplikten, ikke nødvendigvis den som har ansettelsesavtalen.

Paragrafen har flere naboer for andre skatteslag. § 8-2 gjelder formues- og inntektsskatt, § 8-3 merverdiavgift, § 8-4 særavgifter og § 8-5 motorkjøretøyavgifter. § 8-7 gjelder kompensasjon for merverdiavgift, og § 8-8 handler om melding om trekk, blant annet etter kildeskatteordningen. § 8-6 dreier seg om avgiftene arbeidsgiveren selv skal beregne, mens § 8-8 gjelder trekk som arbeidsgiveren foretar i lønnen.