§ 15-6. Ny fastsetting etter dom og forlik
- Er beløpet uklart, skal dommen angi hvordan ny fastsetting skjer.
- Ved formelle mangler går saken tilbake til skattemyndigheten.
- Endelige dommer og forlik binder alle skattekreditorer.
- Retten trenger ikke regne ut det endelige beløpet selv.
§ 15-6. Fastsetting etter avsagt dom mv
Paragrafen regulerer hva som skjer etter at retten har prøvd en skattefastsetting. Den har tre deler.
Kommer retten til at bare en del av den fastsatte skatten skal betales, eller at bare en del av et krav om tilbakebetaling skal utbetales, og riktig beløp ikke kan regnes ut på grunnlag av opplysningene, skal dommen si hvordan ny fastsetting skal skje. Retten trenger altså ikke selv finne det endelige beløpet. Dommen gir retningen, og selve utregningen skjer etterpå.
Kommer retten til at myndighetenes avgjørelse ikke kan stå på grunn av formelle mangler, skal saken sendes tilbake til den skattemyndigheten som skal behandle den på nytt. Feilen rettes altså hos skattemyndigheten, ikke i retten.
Skillet mellom første og andre ledd er praktisk. Er problemet at beløpet er feil, styrer dommen hvordan riktig beløp skal finnes. Er problemet formelle mangler ved avgjørelsen, går saken tilbake til skattemyndigheten.
Endelige rettsavgjørelser og forlik binder alle skattekreditorer, altså alle som har krav på skatten. Utfallet gjelder dermed overfor alle som har krav på skatten, ikke bare den som var part.
Bestemmelsen kommer etter reglene om hvem som kan gå til søksmål (§ 15-1, § 15-2), hvem som fører saken for staten (§ 15-3), fristen (§ 15-4) og vilkår om klage før søksmål (§ 15-5). Sist i kapittelet står § 15-7 om tvister mellom kommuner.
Eksempel: retten finner at en skattepliktig har krav på delvis medhold, men opplysningene rekker ikke til å regne ut riktig beløp.