§ 15-1. Søksmål fra skattepliktige

Paragrafen gir skattepliktige og andre som kan klage, rett til å få en skatteavgjørelse prøvd for domstolene. Retten gjelder den som har klageadgang over en avgjørelse fra skattemyndighetene. Man kan gå til retten med selve den opprinnelige avgjørelsen, og man kan også gå til retten med avgjørelsen som ble tatt i klagesaken. Det er altså ikke nødvendig å velge bare den ene.

Loven fritar søksmålene fra tvistelovens vanlige krav om at saksøkeren må ha et reelt behov for å få kravet avgjort. Etter tvisteloven avgjøres dette ut fra en samlet vurdering av hvor aktuelt kravet er, og hvilken tilknytning partene har til det. I skattesaker er det tilstrekkelig at man har klageadgang. Det gjør det enklere å komme til retten enn i en vanlig sivil sak.

Tredje ledd har en spesialregel for eiendomsskatt på kraftanlegg. Går en skattepliktig til søksmål om et vedtak som har betydning for hvordan eiendomsskatten skrives ut, skal skattemyndighetene gi kommunen beskjed.

Paragrafen er første del av kapitlet om søksmål. Søksmål fra departementet eller en kommune er regulert i § 15-2. Hvem som er part på statens side, står i § 15-3: Det er den skattemyndigheten som traff avgjørelsen, eller skattekontoret hvis en nemnd traff den. Fristen for å reise søksmål er seks måneder, jf. § 15-4. Etter § 15-5 kan forvaltningsorganet bestemme at man først må ha brukt klageadgangen og fått avgjørelse fra høyeste klageinstans før søksmål kan reises. § 15-6 gjelder hva domstolen kan bestemme når skatten bare skal bli delvis endret, og § 15-7 regulerer tvister mellom kommuner om hvor noen skal skattlegges. Eksempel: En skattepliktig er uenig i en avgjørelse fra klageinstansen. Hun kan reise søksmål om avgjørelsen, men må holde seg innenfor søksmålsfristen.