§ 15-5. Vilkår om å klage før søksmål
- Forvaltningsorganet kan kreve at klageadgangen er brukt og avgjort av høyeste klageinstans før søksmål.
- Etter ett år kan søksmål likevel alltid reises, hvis ikke klageren har forsømt noe.
- Kom klagen i tide, utløper ikke søksmålsfristen før klageinstansen har avgjort saken.
- Vilkåret er en adgang for organet, ikke et krav.
§ 15-5. Adgang til å stille vilkår for å reise søksmål
Paragrafen lar forvaltningsorganet som har truffet et enkeltvedtak, sette som vilkår at klageveien er brukt før noen går til retten om vedtakets gyldighet. Organet kan også kreve at klagen er avgjort av den høyeste klageinstansen som er åpen. Det er en adgang, ikke et automatisk krav: organet må selv bestemme det.
Vilkåret kan ikke stenge veien til retten for alltid. Har det gått ett år siden klagen først kom inn, kan søksmål alltid reises, så lenge klageren ikke selv har forsømt noe som gjør at klageinstansen mangler en avgjørelse. Treg saksbehandling hos klageinstansen kan dermed ikke stenge veien til retten.
Kom klagen inn innen klagefristen, går ikke søksmålsfristen ut før klageinstansen har avgjort saken. Søksmålsfristen etter hovedregelen er seks måneder fra avgjørelsen ble sendt til den skattepliktige. Klagesaken kan dermed ta tid uten at retten til å gå til søksmål forsvinner. Klageren trenger altså ikke frykte at fristen går ut mens klagen ligger til behandling, så lenge klagen kom i tide.
Paragrafen hører til kapittel 15. Skattepliktiges søksmålsrett står i § 15-1. Fristen for søksmål står i § 15-4, og annet ledd her knytter seg til den. Partsstillingen står i § 15-3, og ny fastsetting etter dom i § 15-6. § 5-8 om melding om enkeltvedtak viser til denne paragrafen.
Eksempel: et forvaltningsorgan har bestemt at klage må være avgjort før søksmål. Klageren har klaget i tide, men klageinstansen bruker lang tid. Går det et år uten avgjørelse, og uten forsømmelse fra klageren, kan klageren likevel gå til retten.