Kan Skatteetaten hente opplysninger fra banken min uten å spørre meg?
Ja. Skatteetaten kan hente opplysninger fra banken din uten at du må samtykke. Bankene leverer hvert år opplysninger om kontoer, saldo og renter, og etter skatteforvaltningsloven § 10-2 kan Skatteetaten i tillegg kreve mer, for eksempel opplysninger om pengeoverføringer inn og ut av kontoen din. Bankens taushetsplikt hindrer ikke dette. Opplysningene skal brukes til å vurdere skatteplikten din, og Skatteetaten har selv taushetsplikt om dem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva banken rapporterer hvert år
De fleste tallene du ser i den forhåndsutfylte skattemeldingen, kommer fra banken. Skatteforvaltningsloven § 7-3 pålegger banker, forsikringsselskaper, verdipapirforetak og andre finansinstitusjoner å gi Skatteetaten opplysninger om finansielle forhold. Det gjelder blant annet innskuddskonti, lånekonti, verdipapirfond, forsikringer og individuelle pensjonsavtaler. Opplysningene skal blant annet vise saldo, avkastning, utbetalinger, erverv og salg.
Banken spør ikke deg først. Plikten påhviler banken, og du trenger ikke gi samtykke. Det er grunnen til at renteinntekter, formue og gjeld står ferdig i skattemeldingen. Du kan lese mer om hvordan du bruker tallene i hva forhåndsutfylt skattemelding betyr.
Hva Skatteetaten kan kreve i tillegg
Utover den faste rapporteringen kan Skatteetaten kreve opplysninger i en konkret kontroll. Skatteforvaltningsloven § 10-2 første ledd sier at enhver tredjepart plikter å gi opplysninger som kan ha betydning for noens skatteplikt, når skattemyndighetene krever det. Tredjepart betyr alle andre enn deg selv.
Etter annet ledd kan Skatteetaten kreve opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld på kontoer som tilhører en skattepliktig, herunder hvem som er parter i overføringene. Det kan altså dreie seg om hvem som har satt penger inn på kontoen din, og hvem du har betalt. Kravet gjelder uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Banken kan derfor ikke si nei med henvisning til at kundeforholdet er fortrolig.
Skatteetaten kan også kreve dokumentasjon som underbygger opplysningene, for eksempel kontoutskrifter og avtaler (§ 10-2 femte ledd).
Grenser for hva som kan hentes
Skatteetaten kan ikke be om hva som helst om hvem som helst. Opplysningene må kunne ha betydning for noens skatteplikt. Skal opplysningene brukes til å velge ut hvem som skal kontrolleres, kan de bare innhentes når det foreligger særlig grunn (§ 10-2 tredje ledd). Det er altså en strengere terskel for bred innhenting enn for en kontroll av en bestemt sak.
Banken som får kravet, kan klage på det innen en uke dersom den mener den ikke har plikt til å gi opplysningene eller at kravet mangler lovlig adgang (§ 10-13). Du som kunde har ikke den klageretten, siden pålegget er rettet mot banken.
Opplysningene er dessuten ikke åpne for alle. Skatteetaten har taushetsplikt om det den får vite om deg, og opplysninger kan bare gis videre i de tilfellene loven åpner for.
Hva Skatteetaten gjør med opplysningene
Opplysningene fra banken brukes til å kontrollere at skattemeldingen din stemmer. Sammenligningen skjer for en stor del maskinelt: Er det renter, innskudd eller verdier som ikke finnes i meldingen, vil det vises som et avvik. Avviket kan føre til en henvendelse til deg, og i noen tilfeller til en full kontroll av det aktuelle året.
Når Skatteetaten har fått kontoopplysninger, kan de også brukes til å se på hvem du har hatt overføringer til og fra. Det kan være relevant for deg som driver litt arbeid ved siden av, eller har leieinntekter. Overføringer mellom deg og familie til lån eller gaver er ikke inntekt, men du må kunne forklare dem hvis du blir spurt.
Skal du få vite det?
Loven sier ikke at banken eller Skatteetaten må varsle deg før opplysningene hentes. Du møter det vanligvis som en konsekvens: Skatteetaten sammenligner tallene med skattemeldingen din, og avviker de, får du et brev. Du får da anledning til å forklare deg før et eventuelt vedtak. Har Skatteetaten brukt kontoopplysninger i saken, kan du kreve innsyn i dem som en del av saksdokumentene.
Gir en bank uriktige eller ufullstendige opplysninger, er det straffbart for banken etter § 14-13. Ser du feil i det banken har rapportert, kan du be banken rette dem.
innskudd som ikke stemmer
Tor jobber som snekker ved siden av fast jobb og har fått 142 000 kroner fra private kunder på kontoen sin det siste året. Han oppga bare 30 000 kroner i skattemeldingen. Skatteetaten har fått opplysninger fra flere hold og ber banken om kontoutskrifter for året, med opplysninger om hvem som har sendt pengene. Banken leverer dem uten å spørre Tor.
Skatteetaten sender Tor et brev og ber ham forklare innskuddene. Tor kan nå dokumentere at 40 000 kroner var refusjon av materialer han hadde lagt ut for kundene, og at 22 000 kroner var penger fra en slektning som betalte tilbake et lån. Resten, 80 000 kroner, var honorar for arbeid. Beløpet legges til inntekten hans. Fordi han fikk anledning til å forklare, ble bare den delen som var inntekt, tatt med.
Kort oppsummert
- Skatteetaten kan hente opplysninger fra banken din uten samtykke. Banken rapporterer allerede hvert år om kontoer, saldo og renter.
- Etter § 10-2 kan Skatteetaten kreve mer, herunder opplysninger om pengeoverføringer og hvem som er parter i dem.
- Bankens taushetsplikt hindrer ikke kravet, men opplysningene må kunne ha betydning for skatteplikten.
- Skal opplysningene brukes til å velge ut hvem som skal kontrolleres, må det foreligge særlig grunn.
- Avviker kontoopplysningene fra skattemeldingen din, får du anledning til å forklare deg før vedtak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.