§ 1-3. Forholdet mellom skatteforvaltningsloven og forvaltningsloven
- Forvaltningsloven gjelder som hovedregel ikke i saker etter skatteforvaltningsloven.
- Reglene om elektronisk kommunikasjon gjelder likevel, og departementet kan gi egne forskrifter om dette for skattesaker.
- Forvaltningslovens regler om forskrifter gjelder også for forskrifter om skattesaker.
§ 1-3. Forholdet til forvaltningsloven
- Forvaltningsloven § 15 a om elektronisk kommunikasjon og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen gjelder for behandlingen av saker etter denne loven. Departementet kan gi forskrift som angitt i forvaltningsloven § 15 a tredje ledd for behandlingen av saker etter loven her.
- Forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter gjelder for behandlingen av saker etter denne loven.
Skatteforvaltningsloven har egne regler for hvordan skattemyndighetene behandler saker. Derfor gjelder forvaltningsloven, som ellers er den alminnelige saksbehandlingsloven for offentlige organer, i hovedsak ikke når skattemyndighetene behandler saker etter denne loven. Paragrafen setter opp rammen: skattesaker følger skatteforvaltningslovens egne prosessregler, og to unntak trekker forvaltningsloven inn igjen.
Det første unntaket gjelder elektronisk kommunikasjon. Forvaltningsloven lar et forvaltningsorgan sende meldinger elektronisk til andre. Innbyggere kan på sin side bruke elektroniske kanaler når organet har lagt til rette for det, og når de følger den måten organet har anvist. Disse reglene gjelder også i skattesaker. Forskrifter som er gitt med hjemmel i forvaltningsloven på dette området, gjelder derfor også for skattemyndighetene. I tillegg kan departementet gi egne forskrifter om elektronisk kommunikasjon som bare gjelder saker etter skatteforvaltningsloven. Forvaltningsloven nevner blant annet at slike forskrifter kan regulere hvilken kommunikasjonsform som skal brukes, retten til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, hvordan frister regnes, og krav til signering og sikkerhet.
Det andre unntaket gjelder forvaltningslovens kapittel om forskrifter. Når det skal lages forskrifter om skattesaker, følger arbeidet altså forvaltningslovens vanlige framgangsmåte. Selve saksbehandlingen i den enkelte skattesaken er derimot skatteforvaltningslovens eget område.
Hva som er en skattesak, følger av lovens virkeområde i § 1-1. Det dekker blant annet formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og særavgifter. Begrepet enkeltvedtak er definert i § 1-2. Det er avgjørelser fra skattemyndighetene som fastsetter rettigheter eller plikter for en bestemt skattepliktig, tredjepart eller trekkpliktig. Eksempel: En skattepliktig mottar en melding elektronisk fra skattemyndighetene. Selve vedtaket behandles etter skatteforvaltningsloven, mens spørsmålet om hvordan meldingen kan sendes, styres av forvaltningslovens regler om elektronisk kommunikasjon.