§ 1-1. Hvilke skatter og avgifter skatteforvaltningsloven gjelder for
Lovteksten ordrett
§ 1-1. Lovens virkeområde
Loven gjelder for fastsetting av
- skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt etter skatteloven og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23 (formues- og inntektsskatt)
- skatt på formue og inntekt etter Svalbardskatteloven (svalbardskatt)
- skatt på inntekt etter Jan Mayen-skatteloven (Jan Mayen-skatt)
- skatt på inntekt etter artistskatteloven (artistskatt)
- skatt på formue og inntekt etter petroleumsskatteloven (petroleumsskatt)
- merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven (merverdiavgift)
- arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23 (arbeidsgiveravgift)
- særavgifter etter særavgiftsloven (særavgifter)
- avgifter etter motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (motorkjøretøyavgifter)
- kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. etter merverdiavgiftskompensasjonsloven (merverdiavgiftskompensasjon)
- finansskatt på lønn etter folketrygdloven kapittel 23 (finansskatt på lønn)
- suppleringsskatt etter suppleringsskatteloven.
Hva betyr dette?
Paragrafen avgjør hvilke skatter og avgifter loven omfatter. Listen er lang: formues- og inntektsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter og avgifter på motorvogner og båter er bare noen av dem. Kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner hører også med, og det samme gjør suppleringsskatt.
Ordet «skatt» brukes senere i loven som samlebegrep for disse ordningene, slik § 1-2 forklarer. Hvordan loven forholder seg til forvaltningsloven, står i § 1-3. Bestemmelsen er altså porten inn til resten av loven.