§ 7-3. Tilbakebetaling av forskuddstrekk

Paragrafen handler om forskuddstrekk som skattyteren ikke får bruk for. Den har to deler. Første ledd gjelder små tilgodebeløp (beløp skattyteren har til gode etter oppgjøret). Slike beløp kan godskrives (regnes med) i avregningen for året som pågår, i stedet for å bli utbetalt med en gang. Annet ledd gjelder lønn eller annen godtgjørelse der arbeidsgiver har trukket forskudd, men der inntekten likevel ikke blir tatt med i skattleggingen for trekkåret.

Hvor grensen for et lite beløp går, sier ikke loven selv. Første ledd viser til § 10-4, som gir departementet fullmakt til å fastsette regler i forskrift. Der kan departementet også bestemme at krav under en beløpsgrense verken skal betales eller tilbakebetales. Selve beløpet fastsettes altså utenfor loven. Ordet «kan» i første ledd viser at godskriving er en mulighet, ikke en plikt. I annet ledd er hovedregelen streng. Den som har fått trukket forskudd, men ikke blir skattlagt for året, får bare pengene tilbake i to tilfeller. Det ene er at skattemyndighetene mener at skattyteren ikke var skattepliktig til Norge det året. Det andre er at det ikke er fastsatt skatt fordi inntekten var for lav.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 7-1 er utgangspunktet: forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd trekkes fra den fastsatte skatten når skattekontoret avregner. Denne paragrafen sier hva som gjelder for trekk som ikke har noen skatt å dekke, eller for små restbeløp. § 7-2 krever ny avregning når fastsatt skatt endres, og § 7-4 avslutter kapitlet. Paragrafen er også nevnt fra § 8-2, som er en fordelingsregel for personlige skattytere.

Eksempel: En skattyter har fått trukket forskudd i lønnen, men skattemyndighetene mener at han ikke var skattepliktig til Norge det året. Da kan han kreve trekket tilbake etter annet ledd. Utenfor de to tilfellene i annet ledd har skattyteren ikke slikt krav.