§ 14-20. Tollkreditt og dags- og månedsoppgjør

Skattebetalingsloven·LOV-2005-06-17-67
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 14-20. Tollkreditt og dags- og månedsoppgjørsordning

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for tollavgift og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.
(2) Speditører som deklarerer varer for prosedyren overgang til fri disponering på vegne av andre, kan innvilges kreditt. Kreditt kan gis både for deklarasjoner som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør) og for deklarasjoner med mer enn én mottaker som foretas i løpet av en kalendermåned (månedsoppgjør).
(3) Skattekontoret kan stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
(4) For bruk av tollkreditt skal det betales en særskilt godtgjørelse til statskassen. Departementet gir forskrift om gebyrets størrelse.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for kreditt, opphør av kreditt og vilkår for sikkerhetsstillelse.
Kilde: Lovdata — Skattebetalingsloven § 14-20
Hva betyr dette?

Paragrafen lar skattekontoret gi kreditt på avgifter som oppstår når varer føres inn til landet. Det gjelder tollavgift, merverdiavgift og særavgifter. Poenget er at den som fører varer inn, ikke nødvendigvis må betale hele beløpet med én gang. Kreditt er en mulighet, ikke en rett: skattekontoret avgjør om den gis.

Ordningen er særlig rettet mot speditører (firmaer som ordner innførsel for andre). De kan få kreditt når de melder varer til fri disponering på vegne av kundene. Det finnes to varianter. Dagsoppgjør gjelder deklarasjoner som gjøres i løpet av én dag. Månedsoppgjør gjelder deklarasjoner med flere mottakere i løpet av en kalendermåned. Eksempel: en speditør melder inn forsendelser for mange ulike kunder gjennom en måned. Da kan månedsoppgjør være aktuelt.

Skattekontoret kan kreve sikkerhet, og kravet kan komme før kreditten innvilges eller senere, mens den løper. Kreditten koster også noe: den som bruker tollkreditt, betaler en særskilt godtgjørelse til statskassen, og departementet fastsetter størrelsen i forskrift. Departementet kan dessuten gi forskrift om vilkår for kreditt, om når den skal opphøre, og om hva som kreves av sikkerhet.

Spørsmålet om sikkerhet henger sammen med § 14-21, som handler om sikkerhet for særavgiftene, og § 14-22, som har nesten samme tittel. Paragrafen står også nær § 14-10 om tvangssalg av varer og § 14-11 om stansning av kjøretøy. Paragraf 10-41 gjelder de samme avgiftene som oppstår ved innførsel, og viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skattebetalingsloven →
Gratis vurdering av din sak