§ 14-11. Stansning og avskilting av kjøretøy ved ubetalte avgifter
§ 14-11. Stansning av kjøretøy
Paragrafen gir skattekontoret et pressmiddel mot bilavgifter som ikke er betalt: bilen kan stanses. Det gjelder blant annet årsavgift, engangsavgift og omregistreringsavgift, og avgift for ulovlig bruk av merket mineralolje eller biodiesel. Stansen varer til avgiftene er betalt. Den kan også brukes når påbud gitt med hjemmel i loven om avgifter for motorkjøretøyer og båter ikke følges.
Kjøretøyet kan avskiltes (skiltene tas av). Skattekontoret kan be tollmyndighetene, politiet eller en annen offentlig myndighet om å gjøre jobben. Registreringsmyndigheten kan dessuten nekte at bilen blir registrert på nytt eller omregistrert i motorvognregisteret, så lenge kravene står ubetalt.
Stansretten er ikke ubegrenset. En kjøper i god tro kan i visse tilfeller vinne rett til kjøretøyet etter loven om godtroerverv av løsøre (regler om at den som kjøper uten å vite om feilen, kan beholde tingen). Da faller skattekontorets stansrett bort. Unntaket gjelder ikke overfor personer som er ansvarlige etter § 16-40 og § 16-41. Etter § 16-40 er den som overtar et kjøretøy, ansvarlig for siste termin av særavgiftene og for avgift som har løpt fram til overdragelsen. Etter § 16-41 er den som rår over kjøretøyet ved ulovlig bruk av merket mineralolje eller biodiesel, ansvarlig for avgiften hvis vedkommende har nytte av bruken. Departementet kan gi forskrift om gebyr for avskiltingen og om framgangsmåten ved stansning.
Paragrafen står like ved tvangssalget i § 14-10 og tollkreditten i § 14-20. Disse gjelder andre situasjoner enn ubetalte avgifter på kjøretøy.