§ 10-40. Forfall for innenlands særavgifter
- Hovedregel: særavgift forfaller når avgiftsplikten oppstår.
- Årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift og avgift på urettmessig bruk av merket olje har egne, senere forfallsdatoer.
- Registrerte særavgiftspliktige virksomheter betaler avgiften samtidig med skattemeldingen.
- Departementet kan gi forskrift om nærmere forfallsregler.
§ 10-40. Innenlands særavgifter
- årsavgift for kjøretøyer som 1. januar er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling 20. mars
- vektårsavgiften for kjøretøyer som 1. januar eller 1. juli er registrert i motorvognregisteret, som forfaller til betaling i to like store terminer henholdsvis 20. februar og 20. august.
- engangsavgiften for registrerte virksomheter, som forfaller til betaling den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppstod.
- avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter særavgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt.
§ 10-40 bestemmer når innenlandske særavgifter forfaller til betaling. Hovedregelen er enkel: avgiften forfaller i det øyeblikket avgiftsplikten oppstår. Loven gjør unntak for noen bestemte avgifter som i stedet får en fast, senere forfallsdato. To eksempler: engangsavgiften for registrerte virksomheter har frist den 18. i påfølgende måned, mens årsavgiften for kjøretøy som står registrert 1. januar, ikke forfaller før 20. mars. Vektårsavgiften og avgiften ved urettmessig bruk av merket olje har på samme måte egne, faste frister. For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige hos skattekontoret, forfaller avgiften i stedet samme dag som skattemeldingen skal leveres, uavhengig av når selve avgiftsplikten inntraff. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om forfallstidspunktene, både for hovedregelen og med avvikende frister for de registrerte virksomhetene.
Ordningen skiller mellom to hovedsituasjoner. Den ene gjelder avgifter som utløses av en enkelt handling, som registrering av et kjøretøy eller urettmessig bruk av merket olje; her er forfallstidspunktet knyttet til denne konkrete handlingen eller til når melding om kravet er sendt. Den andre gjelder virksomheter som er løpende registrert som særavgiftspliktige; for dem samordnes forfallet med den perioden virksomheten uansett skal levere skattemelding for, slik at avgiften ikke forfaller separat for hver enkelt vare eller transaksjon.
§ 10-40 er en av flere forfallsbestemmelser for avgifter i kapittel 10. Den kan sammenlignes med petroleumsskatt (§ 10-22), merverdiavgift (§ 10-30), arveavgift (§ 10-31) og avdragsordningen for arv og gave av næringsvirksomhet (§ 10-32), som alle har egne forfallsregler for sine avgiftstyper. Reglene om tollavgift og avgifter som oppstår ved innførsel (§ 10-41) ligger nær opp til særavgiftene i § 10-40, men gjelder varer som kommer inn i landet i stedet for innenlandsk omsetning. Andre skatte- og avgiftskrav (§ 10-51) har en tilsvarende treukersfrist fra melding som avgiften på urettmessig bruk av merket olje i § 10-40, mens ansvarskrav etter § 10-52 har en kortere frist på to uker fra melding om kravet.