§ 1-1. Hvilke skatter og avgifter skattebetalingsloven gjelder for

Denne paragrafen avgjør hvilke krav resten av loven gjelder for. Kjernen er betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav. Andre ledd lister opp kravene. Der finner du skatt på det du eier og tjener, trygdeavgift, forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt. Arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, arveavgift og tollavgift er også med. Det samme gjelder særavgifter, finansskatt på lønn og suppleringsskatt (en tilleggsskatt etter egen lov). Svalbardskatt, artistskatt og petroleumsskatt hører også til.

Svalbard har en særordning. Der trekkes skatten direkte av lønnen, og reglene om forskuddstrekk brukes ikke. Svalbardskatteloven § 5-2 slår fast at arbeidsgiveren trekker skatt med høy sats når årets utbetalinger passerer 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Ansatte som har høy samlet inntekt fra flere arbeidsgivere, kan kreve forskuddsskatt etter skattebetalingsloven. Når lønnen totalt går over denne grensen, skjer avregning og innkreving etter skattebetalingsloven.

Tredje ledd trekker inn tilleggskrav. Renter, omkostninger og gebyrer følger med, og det samme gjør tilleggsskatt og tilleggsavgift. Reglene gjelder da bare «så langt de passer», så enkelte bestemmelser kan falle bort. Tvangsmulkt (et beløp som løper daglig for å presse noen til å oppfylle en plikt) er også dekket. Skattebetalingsloven § 5-16 er ett eksempel: skattekontoret kan ilegge daglig mulkt til en opplysningsplikt er oppfylt. Tollavgiftsloven § 12-1 og vareførselsloven § 12-1 har liknende ordninger, og for manglende bokføring kan samlet mulkt ikke passere én million kroner.

Paragrafene rundt sier mer om rammen. Departementet kan i forskrift utvide loven til andre statlige krav med tvangsgrunnlag (§ 1-2). Krav om tilbakebetaling av utbetalte beløp regnes som skatte- og avgiftskrav (§ 1-3). Alle disse kravene kan gi grunnlag for utlegg, altså tvangsinnkreving i skyldnerens eiendeler (§ 1-4). Forfall for andre skatte- og avgiftskrav er regulert i § 10-51.