§ 12-1. Tvangsmulkt for manglende opplysninger og bokføring

Tvangsmulkt er et pressmiddel. Tollen bruker det for å få folk til å levere opplysninger eller rette opp mangler, og mulkten løper for hver dag plikten ikke er oppfylt. Paragrafen dekker tre situasjoner: opplysninger som kommer for sent, opplysninger med åpenbare feil eller hull, og manglende oppfølging av et pålegg om regnskapsføring.

Opplysningsplikten det gjelder, står i § 8-10 til § 8-12. Etter § 8-10 kan tollen kreve at den opplysningspliktige gir opplysninger og dokumenterer dem, for eksempel med fakturaer eller regnskapsmateriale, og taushetsplikt gir ikke grunn til å nekte. § 8-12 gjelder den som har utstedt opprinnelsesbevis eller faktura for bruk ved tollbehandling i et annet land. Pålegget om bokføring kommer fra § 8-16, der tollen kan kreve at regnskapsopplysninger føres og oppbevares slik bokføringsloven krever.

Størrelsen på mulkten avhenger av hva den gjelder. For mangelfulle eller sene opplysninger er taket samlet 50 ganger rettsgebyret. Rettsgebyret er et grunnbeløp som departementet fastsetter i forskrift. For brudd på bokføringspålegg er utgangspunktet ett rettsgebyr per dag. I særlige tilfeller kan tollen gå ned eller opp, men ikke over ti rettsgebyr per dag, og samlet mulkt kan ikke passere én million kroner.

Tollen kan ilegge tvangsmulkt uten å sende forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16. Forhåndsvarsel ville ellers gitt parten en frist til å uttale seg før vedtaket. Meldingen om vedtaket må til gjengjeld si hvilke plikter som ikke er oppfylt, når mulkten begynner å løpe, og hvor stor den er. Da vet mottakeren hva som må gjøres for å stoppe den.

Tvangsmulkt skiller seg fra overtredelsesgebyr i § 12-2. Mulkten skal presse frem en handling, mens gebyret er en reaksjon på at en plikt allerede er brutt. Straffebestemmelsene ligger i §§ 12-5 til 12-7, og § 12-3 har en egen gebyrordning for kontanter og andre betalingsmidler som ikke er deklarert.