§ 1-3. Tilbakesøkingskrav: når staten krever penger tilbake
Lovteksten ordrett
§ 1-3. Tilbakesøkingskrav
(1) Når det ved forhøyelse av et skatte- og avgiftskrav eller ved enhver retting av et gjennomført oppgjør oppstår krav på tilbakebetaling av et beløp som tidligere er utbetalt skyldneren, skal beløpet, herunder rentegodtgjørelse, anses som et skatte- og avgiftskrav. Beløpet kan innkreves uavhengig av om mottakeren har vært i god tro. Reglene om forfall i § 10-53 gjelder tilsvarende.
(2) Første ledd gjelder tilsvarende når kravet rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt fordringen. Kravet kan også rettes mot skattyter etter reglene i første ledd.
Hva betyr dette?
Paragrafen gjør krav på tilbakebetaling om til skatte- og avgiftskrav. Har skyldneren fått utbetalt for mye, for eksempel etter at et krav er økt eller et oppgjør rettet, regnes tilbakebetalingskravet som et vanlig skatte- og avgiftskrav, også med rentegodtgjørelse. Det spiller ingen rolle om mottakeren var i god tro.
Etter andre ledd kan kravet også rettes mot panthaver eller den som har fått fordringen overdratt, i tillegg til skattyteren. Forfall følger reglene i § 10-53. Bestemmelsen står i Del I, sammen med regler om lovens virkeområde (§ 1-1) og utlegg (§ 1-4).