§ 488. Hvem sitter i retten ved sjørettsskjønn

Paragrafen gjelder hvem som sitter i retten når det holdes sjørettsskjønn. Et sjørettsskjønn holdes når rederen eller en annen interessert begjærer det, og retten uttaler seg om blant annet tilstanden til skip og last og om årsaker til skader (§ 487). Retten har en leder og skjønnsmedlemmer. Vanligvis er det to skjønnsmedlemmer. Finner lederen det ønskelig, økes antallet til fire.

Skjønnsmedlemmene skal så vidt mulig få en dags varsel. Det passer med § 489, som krever at skjønnet holdes snarest mulig etter at begjæringen er mottatt. I særlige tilfeller kan lederen la være å delta i skjønnet og overlate det til skjønnsmedlemmene alene. Skjønnet må da avhjemles (formelt legges frem) i et rettsmøte.

Nabobestemmelsene fyller ut bildet av skjønnet. § 490 gir skjønnsmedlemmene rett til å stille spørsmål til dem som avhøres. § 491 sier at det ikke er adgang til overskjønn, anke eller gjenåpning, så avgjørelsen står fast. § 489 sier at skjønnsretten skal varsle blant annet saksøkeren, skipsføreren og så vidt mulig rederen, og at skjønnet kan holdes selv om noen som er varslet, ikke møter. Har man mistanke om brudd på reglene om sjødyktighet eller sikkerhet, skal også politimesteren varsles. For øvrig følger skjønnet skjønnsloven, med mindre kapitlet sier noe annet (§ 492).

Eksempel: rederen begjærer sjørettsskjønn etter en skade på skipet. Retten består av lederen og to skjønnsmedlemmer. Ønsker lederen flere, kan antallet økes til fire. Skjønnsmedlemmene får så vidt mulig én dags varsel før de skal møte.