§ 490. Avhør, dokumentasjon og gransking ved sjørettsskjønn

Paragrafen regulerer avhør og gransking under sjørettsskjønn (en rettslig undersøkelse av skip og last, jf § 487). Skjønnsmedlemmene, som sitter sammen med rettens leder, kan selv stille spørsmål til personene som avhøres. De er altså aktive i avhørene, ikke bare tilhørere.

Forklaringer under skjønnet skal dokumenteres i tre situasjoner: hvis en part eller andre interesserte som har møtt opp, ber om det; hvis retten mener forklaringen har betydning for årsaken til eller omfanget av en skade, eller for ansvarsforholdet; eller hvis retten av andre grunner finner det riktig. Dokumentasjonen skjer etter tvistelovens regel om forklaringer utenfor hovedforhandling. Den kan enten være et opptak eller en innføring i rettsboken som leses opp og godkjennes. Tvisteloven har også en regel om andre forklaringer, men paragrafen her peker bare på første ledd av regelen.

Tredje ledd åpner for en snarvei. Når granskingen ville binde lederen uforholdsmessig lenge, kan han eller hun la skjønnsmedlemmene gjøre den nærmere granskingen alene. Det er to vilkår: det må være forsvarlig, og det må ikke stå i veien for at lederen fortsatt deltar i selve avgjørelsen. Dette henger sammen med § 488, som sier at lederen i særlige tilfeller kan la skjønnsmedlemmene holde skjønnet alene, og at antallet skjønnsmedlemmer normalt er to, men kan økes til fire.

§ 491 sier at det ikke finnes overskjønn, anke eller gjenåpning, og § 492 sier at skjønnsloven gjelder for det som ikke er regulert her. § 489 krever at retten varsler saksøkeren, skipsføreren og så vidt mulig andre interesserte, og at skjønnet kan holdes selv om noen av dem uteblir. § 493 gir Kongen adgang til å gi forskrifter. Etter § 486 skal det ved undersøkelse av sjøulykker tas hensyn til IMOs retningslinjer om behandling av sjøfolk som har vært involvert i en ulykke.