§ 487. Sjørettsskjønn: formål og hva retten uttaler seg om
- Reder, befrakter, lasteier eller forsikringsselskap kan kreve sjørettsskjønn, og retten må da holde det.
- Retten uttaler seg om tilstand, skader, årsaker, verdi og reparasjonsmuligheter, så langt begjæringen går.
- Skjønnet kan brukes som bevis, men binder ikke domstolen.
- Reglene om gjennomføring står i §§ 488 til 491.
§ 487. Formål m m
- avgi uttalelse om skipets og lastens tilstand og om mulige skaders art, omfang og årsaker;
- foreta verdsettelse av skip og last;
- avgi uttalelse om skipet kan repareres der det befinner seg, eller på et sted det kan flyttes til;
- foreta en vurdering av de påregnelige kostnader ved flytting og reparasjon av skipet, og av skipets antatte verdi i reparert stand.
Et sjørettsskjønn er en rettslig undersøkelse av et skip og lasten etter en hendelse til sjøs. Rederen, en befrakter (den som leier skipet eller plass i det), en lasteier og et forsikringsselskap kan alle be om skjønn, og det samme kan andre interesserte. Kommer det en slik begjæring, skal skjønnet holdes. Retten kan ikke la være.
Skjønnet er ikke en fri granskning. Retten svarer bare på det begjæringen gjelder. Aktuelle spørsmål er hvilken tilstand skipet og lasten er i, hvilke skader det er snakk om, hvor store de er og hva som har forårsaket dem. Retten kan også sette en verdi på skip og last. Den kan videre si om skipet lar seg reparere der det ligger eller må flyttes, og hva flytting og reparasjon trolig koster sett opp mot skipets verdi når det er reparert.
Resultatet er ikke en dom. Skjønnet kan legges frem som bevis hvis en tvist senere havner i retten, men domstolen er ikke bundet av det. Det veier altså som ett bevis blant flere, ikke som en avgjørelse av selve tvisten.
Selve gjennomføringen er regulert i de neste paragrafene. § 488 sier hvor mange skjønnsmedlemmer retten har, og § 489 at skjønnet skal holdes raskt og hvem som skal varsles. Etter § 490 kan skjønnsmedlemmene stille spørsmål til dem som avhøres. § 491 stenger for overskjønn, anke og gjenåpning. Skjønnet må ikke forveksles med undersøkelsene i § 484 og § 485. Der er det undersøkelsesmyndigheten som varsler berørte, og som skriver rapport om hendelsesforløp og årsaker. Det er en annen prosess enn skjønnet.