§ 466. Søksmål om felleshavarioppgjør (dispasje): hvor saken føres
- Saker om dispasjens riktighet og om innfordring av bidrag hører hjemme i dispasjørens rettskrets.
- Ved stykkgodstransport kan én stevning rettes mot alle lasteiere, med kunngjøring i Norsk lysingsblad.
- En dom binder alle deltakere i havariet, også de som ikke meldte seg.
- Er saken startet et annet sted, kan partene kreve den overført til dispasjørens rettskrets.
§ 466. Søksmål
Paragrafen sier hvor man går til retten når det er strid om et felleshavarioppgjør. Oppgjøret kalles en dispasje: en beregning som fordeler kostnadene etter et felleshavari mellom de berørte. Hovedregelen er at saken hører hjemme i rettskretsen der dispasjøren, altså den som har utarbeidet oppgjøret, har kontoret sitt. Det gjelder både når noen vil angripe selve beregningen, og når noen vil kreve inn bidragene oppgjøret har fastsatt.
Ved stykkgodstransport (last fra mange avsendere i samme skip) er det mange lasteiere. Loven lar da én stevning rettes mot alle lasteierne samlet. Retten skal kunngjøre saken i Norsk lysingsblad, med et varsel på minst to måneder, og kan i tillegg bruke andre blader. Kunngjøringen skal si tydelig fra at en dom som ikke lenger kan angripes, binder alle som er med i havariet, også de som aldri meldte seg i saken. Poenget er at oppgjøret skal bli likt for alle, i stedet for å løses bit for bit.
Har noen startet en sak om riktigheten av oppgjøret i en annen rettskrets enn dispasjørens, kan hver av partene kreve at saken flyttes til dispasjørens rettskrets. Det forutsetter at de ønsker en avgjørelse som gjelder alle deltakerne. Blir oppgjøret underkjent i dommen, må dispasjøren rette det slik dommen sier. Retten har dermed siste ord om resultatet, mens dispasjøren gjør selve rettingen.
Eksempel: En lasteier mener oppgjøret belaster hans last for hardt og reiser sak i en annen by enn dispasjørens. En annen part kan da kreve saken overført til dispasjørens rettskrets, slik at dommen binder alle deltakerne.
Paragrafen bygger på reglene rundt. Etter § 462 gjøres oppgjøret som utgangspunkt i rederens hjemland, hvis ikke annet er avtalt. Etter § 463 er det rederen som ber om dispasje. Har rederen ikke gjort det innen to uker etter en anmodning, kan andre med rettslig interesse selv ta initiativet. § 464 pålegger de interesserte å gi dispasjøren opplysninger og dokumenter, og § 465 sier at eieren av lasten hefter med godset for havaribidrag, men ikke personlig. Kravene til dispasjøren står i § 467.