§ 450. Når bortfaller eller reduseres bergelønnen?
- Arbeid etter en avtale fra før faren oppsto gir normalt ikke bergelønn.
- Berging mot et uttrykkelig og berettiget forbud gir ikke bergelønn.
- Egne feil, forsømmelser eller uredelighet kan gi nedsettelse eller bortfall.
§ 450. Særlige unntak
Paragrafen lister tre situasjoner der en berger ikke får bergelønn eller særlig vederlag, eller får mindre. De to første er rene bortfallsgrunner, mens den tredje gir rom for skjønn. Reglene rammer hjelp som allerede var avtalt, hjelp som var forbudt og hjelp preget av bergerens egne feil.
Den første gjelder arbeid etter en avtale som ble inngått før faren oppsto. Eksempel: En berger har fra før avtale om å hjelpe skipet. Bergeren kan ikke uten videre kreve bergelønn for arbeidet avtalen allerede dekker. Bare det som går ut over normal oppfyllelse av avtalen, kan gi krav.
Den andre gjelder forbud. Hvis skipets eier, rederen eller skipsføreren uttrykkelig og berettiget har sagt nei til hjelp, og bergeren likevel går i gang, får bergeren ikke bergelønn eller særlig vederlag. Det samme gjelder forbud fra eieren av andre gjenstander i fare, når gjenstandene verken er eller har vært om bord i et skip. Forbudet må altså være berettiget; et urimelig forbud stopper ikke kravet.
Den tredje gjelder bergerens egen skyld. Bergelønn eller særlig vederlag kan settes ned eller falle bort hvis bergingen ble nødvendig eller vanskeligere på grunn av bergerens feil eller forsømmelser. Det samme gjelder bedrageri eller annen uredelig opptreden. Her bruker loven «kan», så det er en konkret vurdering i hvert tilfelle.
§ 449 gir grunnlaget for særlig vederlag, og § 447 sier hvem som betaler bergelønn. Fordelingen mellom flere bergere står i § 448. § 452 og § 453 om sikkerhet og forskudd gjelder for både bergelønn og særlig vederlag, og § 454 og § 451 gir henholdsvis prosessregler og regler om fordeling mellom rederi og mannskap.