§ 391. Forsinket betaling av tidsfrakt: renter, stans og heving

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Sen tidsfrakt gir forsinkelsesrenter fra forfall, betalt sammen med neste tidsfrakt.
Etter melding kan tidsbortfrakteren stanse oppfyllelsen, og heve hvis betaling ikke kommer innen 72 timer etter avsendelse.
Tidsbefrakteren kan unngå erstatning ved å bevise en hindring utenfor egen kontroll.
Tidsbortfrakteren kan kreve overdratt tidsbefrakterens frakt fra videre utleie.

Lovteksten ordrett

§ 391. Forsinket betaling av tidsfrakt

Blir tidsfrakten ikke betalt i rett tid, skal tidsbefrakteren betale forsinkelsesrenter fra forfall sammen med neste tidsfrakt.

Blir tidsfrakten ikke betalt i tide, skal tidsbortfrakteren underrette tidsbefrakteren om dette. Når underretningen er avsendt, kan tidsbortfrakteren stanse oppfyllelsen av befraktningsavtalen, herunder nekte å laste gods eller utstede konnossement. Er betalingen ikke mottatt innen 72 timer etter at underretningen ble avsendt, kan tidsbortfrakteren heve avtalen.

Har tidsbortfrakteren stanset oppfyllelsen av avtalen eller hevet den, kan tidsbortfrakteren kreve erstatning med mindre tidsbefrakteren godtgjør at forsinkelsen med betalingen skyldes stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller en annen hindring som er utenfor tidsbefrakterens kontroll, og som tidsbefrakteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.

Dersom tidsbefrakteren ikke betaler forfalt tidsfrakt, kan tidsbortfrakteren kreve at tidsbefrakteren overdrar til tidsbortfrakteren krav på frakt som tidsbefrakteren har i anledning av frembortfraktning av skipet.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 391

Hva betyr dette?

Paragrafen gir tidsbortfrakteren fire virkemidler når tidsfrakten ikke kommer i tide: forsinkelsesrenter, stans, heving og overdragelse av krav. Første ledd gjelder renter. De løper fra forfall og betales sammen med neste tidsfrakt. Tidsfrakten forfaller etter § 390 forskuddsvis for 30 dager om gangen, så rentene får raskt en fast plass i fraktoppgjøret.

Andre ledd gir en trapp. Tidsbortfrakteren må først underrette tidsbefrakteren om at betalingen mangler. Når meldingen er sendt, kan tidsbortfrakteren stanse oppfyllelsen av avtalen, for eksempel nekte å laste gods eller utstede konnossement. Kommer ikke betalingen innen 72 timer etter at meldingen ble sendt, kan avtalen heves. Fristen løper fra avsendelse, ikke fra mottak.

Tredje ledd handler om erstatning. Har tidsbortfrakteren stanset eller hevet, kan han kreve erstatning. Tidsbefrakteren kan slippe unna ved å bevise at forsinkelsen skyldes stans i samferdsel eller betalingsformidling, eller en annen hindring utenfor tidsbefrakterens kontroll. Hindringen må dessuten være noe tidsbefrakteren ikke kunne ventes å regne med da avtalen ble inngått, og ikke kunne unngå eller overvinne følgene av. Bevisbyrden ligger dermed hos tidsbefrakteren.

Fjerde ledd gir en sikkerhet ved siden av. Betaler ikke tidsbefrakteren forfalt tidsfrakt, kan tidsbortfrakteren kreve at tidsbefrakteren overdrar krav på frakt som tidsbefrakteren har ved videre utleie av skipet (frembortfraktning). Tidsbortfrakteren kan da holde seg til tidsbefrakterens kunde.

Paragrafen må leses sammen med andre regler om frakt. § 392 sier at tidsfrakt ikke betales for tid som går tapt ved berging, vedlikehold eller på grunn av tidsbortfrakterens forhold. § 393 lar avtalen falle bort når skipet forliser eller blir uistandsettelig. § 394 gir tidsbortfrakteren rett til å bringe skipet ut av krigsområder.

Eksempel: Tidsfrakten uteblir. Tidsbortfrakteren sender melding og nekter deretter å laste mer gods. Kommer det ikke penger innen 72 timer etter at meldingen ble sendt, kan tidsbortfrakteren heve avtalen og kreve erstatning, med mindre tidsbefrakteren kan bevise en hindring utenfor egen kontroll.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →