§ 328. Reisebefrakterens valg av laste- og lossehavn

Paragrafen regulerer hva som skjer når reisebefrakteren (den som leier skipet for en reise) har rett til å velge laste- eller lossehavn. Skipet skal gå til havnen befrakteren peker ut, men bare hvis adgangen er fri, og skipet kan ligge flytende og trygt og gå inn og ut med lasten uten hinder. Lossehavnen må velges senest når lastingen er ferdig.

Sender befrakteren skipet til en usikker havn, er han ansvarlig for skaden skipet får. Ansvaret faller bort hvis skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse fra ham selv eller noen han svarer for. Regelen fordeler altså risikoen for havnevalget: befrakteren tar ansvaret for sitt valg, men bare når han eller hans folk har gjort noe galt.

Tredje ledd gjelder konsekutive reiser (flere reiser etter hverandre under samme avtale). Har befrakteren rett til å velge hvilke reiser skipet skal utføre, må valget gjøres slik at lastereisene og ballastreisene (reiser uten last) samlet blir omtrent like lange. Ellers må befrakteren betale erstatning for frakttap, altså inntekten bortfrakteren mister. Fjerde ledd slår fast at befrakteren ikke kan ombestemme seg når valget av havn eller reise først er gjort.

Paragrafen hører sammen med flere naboer. § 329 gir en liknende regel om lasteplass: er den ikke avtalt, legges skipet der befrakteren anviser, hvis adgangen er fri og skipet kan ligge trygt og gå ut med lasten. § 327 pålegger bortfrakteren å holde skipet sjødyktig. § 326 dekker fraktens størrelse når den ikke er avtalt. § 330 og § 331 gjelder lastetiden og liggetiden, og § 332 hvor liggetiden begynner å løpe. § 324 slår fast at befrakteren blir stående som ansvarlig selv om avtalen overdras, og § 325 gjelder konnossement utstedt av bortfrakteren.

Eksempel: Avtalen gir befrakteren rett til å velge lossehavn. Han peker ut en havn der skipet ikke kan ligge trygt, og skipet blir skadet. Befrakteren svarer for skaden, med mindre den ikke skyldes feil eller forsømmelse fra hans side. Har han først valgt, kan han ikke skifte havn.