§ 28. Sletting av skip i skipsregisteret

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Et skip slettes når det er tapt, hugget opp eller ikke lenger norsk, eller når eieren ber om det i visse tilfeller.
Med registrert heftelse kreves skriftlig samtykke fra rettighetshaveren, og det føres en anmerkning i stedet.
På begjæring utstedes en slettelsesattest med heftelsene i prioritetsrekkefølge.

Lovteksten ordrett

§ 28. Slettelse av skip

Når registerføreren får melding etter § 13 annet ledd om at et skip er gått tapt eller er hugget opp eller ikke lenger er å anse som norsk, skal skipet slettes i registeret. Det samme gjelder hvis melding ikke er gitt innen fristen etter § 13 annet ledd, men registerføreren på annen måte får kjennskap til forhold som nevnt. Før skipet slettes, skal eieren i så fall gis adgang til å uttale seg. Ikke-registreringspliktig skip skal, foruten i tilfelle som nevnt, slettes når eieren begjærer det. Selv om et skip fremdeles er å anse som norsk, kan det slettes i skipsregisteret dersom skipets eier gir melding til registerføreren om at skipet vil bli registrert i et annet lands register når det er slettet i det norske register. Skip som etter § 40 b er gitt tillatelse til midlertidig registrering i et annet lands skipsregister, skal ikke slettes fra skipsregisteret.

Er det registrert heftelse i skipet, skal skipet ikke slettes uten rettighetshaverens skriftlige samtykke, men det skal gjøres anmerkning på skipets blad i registeret om det forhold som skulle ha medført slettelse. Heftelsen beholder i så fall sin prioritet, men nye rettsstiftelser kan ikke registreres.

På begjæring skal registerføreren utstede slettelsesattest for skipet, hvor alle registrerte heftelser oppføres i prioritetsrekkefølge.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 28

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når et skip skal tas ut av skipsregisteret. Den vanlige veien er at eieren melder fra om at skipet er gått tapt, hugget opp eller ikke lenger er norsk. Meldeplikten og fristen står i § 13, og meldingen skal komme senest 30 dager etter hendelsen. Kommer det ingen melding, men registerføreren får vite om forholdet på annen måte, kan skipet slettes likevel. Eieren skal da få uttale seg først. Skip som ikke må registreres, slettes når eieren ber om det. Et fortsatt norsk skip kan også slettes hvis eieren melder at det skal over i et annet lands register.

Skip som har fått tillatelse til midlertidig registrering i utlandet etter § 40 b, skal ikke slettes. Ordningen kalles bareboat-registrering. Tillatelsen gis for inntil ti år og kan forlenges. Skipet fører i perioden et annet lands flagg, og panteretter og andre rettigheter blir stående i det norske registeret.

Annet ledd gjelder skip med registrert heftelse (for eksempel pant). Slike skip kan ikke slettes uten skriftlig samtykke fra rettighetshaveren. I stedet føres det en anmerkning på skipets blad om forholdet som ellers ville ført til sletting. Heftelsen beholder prioriteten sin, men nye rettigheter kan ikke registreres.

Tredje ledd gir rett til å be om en slettelsesattest. Registerføreren skal da oppføre alle registrerte heftelser i prioritetsrekkefølge.

Eksempel: Eieren melder at skipet er hugget opp, men det finnes en registrert heftelse. Skipet slettes ikke før rettighetshaveren har samtykket skriftlig. Til da føres en anmerkning i registeret.

§ 29 regulerer sletting av heftelser, og § 32 gjelder skip og byggekontrakter i skipsbyggingsregisteret. Hvilken rett som går foran når rettigheter støter sammen, er regulert i blant annet § 24 og § 27.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →