§ 235. Kunngjøring av begrensningsfond

Når et begrensningsfond er opprettet, skal retten straks kunngjøre det. Kunngjøringen har et tydelig formål: alle som mener de har krav mot fondet, blir oppfordret til å melde kravene til retten. Fristen må være minst to måneder. Kunngjøringen skal også minne om § 238 og § 245, og om en regel i § 177 tredje ledd.

Etter § 238 kan et krav som ikke er meldt før fordelingen tas opp til doms i første instans, bare kreves dekket etter § 244 annet ledd. Etter § 245 har en rettskraftig dom bindende virkning for alle som kan kreve dekning, også de som ikke deltok i saken. Etter § 177 tredje ledd kan spørsmål om ansvar og fordeling ikke tas opp i egne søksmål her i riket når fondet er opprettet. Kunngjøringen sørger for at kreditorene får vite om disse følgene.

Loven sier også hvordan kunngjøringen skjer. Den skal rykkes inn i Norsk lysingsblad. Retten kan etter eget skjønn velge andre kanaler i tillegg. Hvis forholdene tilsier det, kunngjøres det også i andre stater. I tillegg får den som opprettet fondet, og de fordringshaverne som er kjent, et brev, og brevet skal sendes rekommandert.

Paragrafen følger etter § 234 om kjennelsen som oppretter fondet, og § 233 om begjæringen. § 236 handler om fondsbestyrer, og § 237 sier hva den som melder et krav, må opplyse. § 239 setter som vilkår for frigivelse av fondet at fristen for å anmelde krav er ute. Eksempel: retten kunngjør fondet og sender rekommandert brev til en kjent fordringshaver. Fordringshaveren melder kravet innen fristen. Hadde vedkommende ventet til fordelingen var tatt opp til doms, ville § 238 ha gjort saken vanskeligere.