§ 234. Rettens kjennelse om å opprette fondet
- Retten oppretter fondet ved kjennelse som foreløpig fastsetter størrelsen og vurderer sikkerheten.
- Som hovedregel legges et tilleggsbeløp til for kostnader og renter.
- Fondet regnes som opprettet når betaling er gjort eller sikkerhet stilt, og kjennelsen kan ankes.
§ 234. Opprettelse av fondet
Paragrafen beskriver rettens avgjørelse om å opprette et begrensningsfond. Retten treffer den som kjennelse (en type rettsavgjørelse som ikke er en dom). I kjennelsen settes fondets størrelse foreløpig, og retten tar stilling til om sikkerheten som er tilbudt, holder. Størrelsen bygger på § 232, og begjæringen som ligger til grunn, er omtalt i § 233.
Som hovedregel skal retten også fastsette et tilleggsbeløp etter skjønn. Beløpet skal dekke kostnadene ved å opprette fondet og føre begrensningssøksmålet, og ansvar for renter. Innbetalingen eller sikkerheten må da også omfatte tillegget. Bare særlige grunner kan gi grunnlag for å hoppe over det. Ved globalfond gjelder rentedelen kun tiden etter at fondet er opprettet. Det henger sammen med at § 232 allerede tar med renter frem til opprettelsen i selve fondsbeløpet.
Loven bestemmer også når fondet regnes som opprettet. Går det frem av kjennelsen at nødvendig betaling er gjort eller sikkerhet stilt, er datoen dagen kjennelsen ble avsagt. Ellers er det dagen betalingen skjedde eller sikkerheten ble stilt. Datoen er viktig fordi § 232 regner renter frem til fondet er opprettet. Kjennelsen kan ankes (bringes inn for overordnet domstol).
Etter opprettelsen kommer § 235: retten skal straks kunngjøre at fondet finnes, og de som vil ha dekning, får en frist på minst to måneder til å melde krav. § 236 lar retten oppnevne en fondsbestyrer, § 237 handler om hva som skal opplyses ved anmeldelse av krav, og § 238 om krav som ikke er meldt i tide. Eksempel: den som har begjært fondet, stiller en sikkerhet som retten finner tilfredsstillende. Kjennelsen viser dette, og fondet regnes da som opprettet samme dag som kjennelsen.