§ 244. Fordeling av begrensningsfondet: dom om utdeling

Paragrafen forteller hva som skjer til slutt i en sak om et begrensningsfond. Et begrensningsfond er en pengesum som den ansvarlige setter av for å dekke krav, slik at ansvaret stopper ved dette beløpet. Når alle tvister om fondet er løst, deler retten pengene mellom kreditorene i en dom. Fordelingen følger reglene i § 176 eller § 195.

Retten kan holde igjen en del av pengene til krav som kommer for sent. Det gjelder krav som ikke var meldt før utdelingen kom opp for retten i første instans. Den reserverte summen deles ut først når alle innmeldte krav er avgjort, og retten mener at flere krav neppe kommer. Fondet skal deles ut selv om den som opprettet det, ikke får begrenset ansvaret sitt. En kreditor kan også be om fullbyrdelsesdom (en dom som kan tvangsfullbyrdes) for den delen av kravet som fondet ikke dekker.

Selve utdelingsreglene står i to andre paragrafer. Etter § 176 deles hvert ansvarsbeløp forholdsmessig mellom kravene som er omfattet av begrensningen, ut fra de godtgjorte beløpene. Den som allerede har betalt et krav før utdelingen, tar over kreditorens plass. Etter § 195 deles fondet i forhold til alle krav som stammer fra samme hendelse eller fra en rekke hendelser med felles opphav.

Paragrafen er siste trinn i en rekke saksregler. Kravene må først meldes inn til retten (§ 237). Krav som kommer etter at utdelingen er tatt opp i første instans, kan bare dekkes fra den reserverte summen (§ 238). Retten kan gi foreløpig utbetaling når fristen for å melde krav er ute (§ 243). Fondet kan ikke frigis før fristen er ute og alle berørte har samtykket (§ 239). Når dommen er rettskraftig, binder den alle som kan kreve dekning, også de som ikke meldte seg (§ 245).