§ 63. Betalingslandets lov avgjør en rekke spørsmål om sjekken

Sjekkloven·LOV-1932-05-27-3

Kort oppsummert

Betalingslandets lov avgjør en rekke spørsmål om sjekken, for eksempel forevisningsfristen og om protest trengs.
Andre spørsmål følger andre lands lov, blant annet evne, form og rettsvirkninger (§§ 58, 60 og 61).
Form og frister for protesten følger loven i landet der den foretas (§ 64).

Lovteksten ordrett

§ 63

Loven i det land hvor chekken skal betales, bestemmer:

om en chekk alltid skal være betalbar ved forevisning eller om den kan gjøres betalbar en viss tid efter forevisning, samt hvilken virkning det har at chekken er efterdatert;
forevisningsfristen;
om chekken kan aksepteres, bekreftes eller viseres, og hvilke virkninger disse erklæringer har;
om chekkinnehaveren kan kreve delvis betaling og om han er forpliktet til å motta sådan;
om chekken kan krysses eller forsynes med påtegning «bare til avregning» eller tilsvarende påtegning, og hvilke virkninger kryssingen eller en påtegning som nevnt har;
om chekkinnehaveren har nogen særrett til chekkdekningen, og hvad denne særrett innebærer;
om trassenten kan tilbakekalle chekken eller gjøre innsigelse mot at den betales;
hvilke forholdsregler som må tas i tilfelle av at chekken forkommer eller stjeles;
om protest er nødvendig for å bevare regressretten mot endossentene, trassenten og andre chekkskyldnere.

Kilde: Lovdata — Sjekkloven § 63

Hva betyr dette?

Paragrafen hører til reglene om hvilket lands lov som gjelder når en sjekk berører flere land. Den peker ut loven i landet der sjekken skal betales som styrende for en lang rekke spørsmål om selve sjekken. To eksempler er forevisningsfristen og spørsmålet om innehaveren må ta opp protest for ikke å miste regressretten (retten til å kreve pengene fra endossentene, trassenten og andre sjekkskyldnere). Listen i loven inneholder flere spørsmål av samme art. Poenget er at betalingslandets lov avgjør disse, ikke loven i landet der sjekken ble utstedt eller underskrevet.

Sammen med naboparagrafene danner § 63 et system av regler som peker ut ett land for hvert spørsmål. Evnen til å påta seg en sjekkforpliktelse følger loven i landet der utlendingen er statsborger (§ 58). Hvem sjekken kan trekkes på, avgjøres av betalingslandets lov (§ 59). Formen på en forpliktelse følger loven i landet der den underskrives, men betalingslandets formkrav er alltid nok (§ 60). Rettsvirkningene av forpliktelsen følger loven i underskriftslandet (§ 61). Fristen for regress-søksmål følger loven i landet der sjekken ble utstedt (§ 62).

Eksempel: En sjekk er utstedt i ett land, men skal betales i et annet. Innehaveren lurer på om han må ta opp protest for å beholde regressretten. Det svarer betalingslandets lov på, slik § 63 sier. Hvordan protesten tas opp, og hvilke frister som gjelder for selve handlingen, avgjøres derimot av loven i landet der protesten tas opp (§ 64). Vil han senere reise regress-søksmål, gjelder loven i utstedelseslandet for fristen (§ 62). Ett dokument kan dermed havne under lover fra flere land, avhengig av spørsmålet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjekkloven →