§ 55. Virkedager og fristberegning for sjekker
- Forevisning og protest kan bare skje på virkedager.
- Frist som ender på søndag, helligdag eller lørdag, flyttes til første virkedag etter.
- Startdagen telles ikke med, og løpedager gjelder ikke for sjekker.
- Er sjekkfordringen foreldet eller retten tapt, kan innehaveren etter § 57 kreve det skyldneren er beriket med.
§ 55
Denne paragrafen gir regler om dager og frister i sjekkretten. Den avgjør når en sjekk kan vises fram til betaling, når protest (en formell, offentlig handling for å sikre kravet) kan tas opp, og hvordan frister telles. Begge handlingene kan bare gjøres på en virkedag.
Fristene regnes etter noen faste regler. Ender en frist på søndag eller helligdag, flyttes den til første virkedag etter. Søndager og helligdager midt i fristen telles likevel med. Lørdag, 1. mai og 17. mai likestilles med helligdager. Er siste fristdag en lørdag, flyttes fristen derfor på samme måte. Selve startdagen telles ikke med, så første fristdag er dagen etter. Det gjelder alle frister i loven.
Like før denne paragrafen står § 54, som forklarer hva sjekkloven mener med bank: Norges Bank og foretak med tillatelse til bankvirksomhet.
Er en sjekk som skal betales i Norge kommet bort, kan den kraftløsforklares (mortifiseres) etter reglene for gjeldsbrev, også når den lyder på ihendehaveren (den som har sjekken). Saken føres ved tingretten på stedet der sjekken skal betales. Det følger av § 56.
Fristene og reglene om protest hører til handlingene som skal sikre sjekkretten. Er sjekkfordringen foreldet, eller er retten tapt fordi innehaveren forsømte det som skulle til for å bevare den, står innehaveren likevel ikke helt uten. Etter § 57 kan han kreve av en sjekkskyldner det denne ble beriket med på hans bekostning. Med mindre noe annet gjøres sannsynlig, regnes trassenten (utstederen) som beriket med hele sjekkbeløpet. Slik henger fristreglene her sammen med § 57: de avgjør om innehaveren har gjort det som skulle til.
Eksempel: Siste dag i en frist for å vise fram sjekken er en lørdag. Siden lørdag likestilles med helligdag, flyttes fristen til første virkedag etter helgen. Regnes fristen fra en bestemt hendelse, teller ikke selve hendelsesdagen som første dag.