§ 26. Aval: borgen for en sjekk
- Aval er borgen for en sjekk, hele beløpet eller en del.
- Avalen tegnes på sjekken eller en allonge med «som aval» eller lignende.
- Bare navnetegning på forsiden regnes som aval, med unntak for utstederen.
- Uten angivelse regnes avalen som tegnet for utstederen.
§ 26
Paragrafen gjør det mulig å sikre at en sjekk blir betalt ved aval, som er en form for borgen. Sikkerheten kan gjelde hele sjekkbeløpet eller bare en del. Avalisten (den som går i borgen) kan være en som allerede skylder etter sjekken, eller en utenforstående. Trassatbanken kan ikke være avalist.
Avalen må tegnes på sjekken eller på en allonge (et påheftet ark). Den uttrykkes med ordene «som aval» eller noe tilsvarende, og avalisten skriver under. Selv en ren navnetegning på forsiden av sjekken regnes som aval. Unntaket er når det er utstederen (trassenten) som har skrevet navnet sitt der.
Aval skal vise hvem den tegnes for, altså hvem avalisten går god for. Står det ingenting om dette, regnes avalen som tegnet for utstederen (trassenten).
§ 27 bygger direkte videre på denne paragrafen. Avalisten er bundet på samme måte som den avalen er tegnet for. Ansvaret består selv om den sikrede forpliktelsen er ugyldig av andre grunner. Ugyldighet på grunn av formfeil er unntatt fra dette.
Eksempel: En kjøper utsteder en sjekk til en selger. En tredjemann skriver «som aval» og navnet sitt på sjekken, uten å si hvem han går i borgen for. Avalen regnes da som tegnet for kjøperen, siden han er utstederen.
Eksempel: En tredjemann vil bare gå i borgen for halvparten av sjekkbeløpet. Det er lov, siden aval kan gjelde en del av beløpet. Mottakeren av sjekken har da sikkerhet for denne delen.