§ 14. Overdragelse av sjekk ved endossement

Paragrafen forklarer hvordan en sjekk kan gå videre fra en eier til en annen. Første ledd gjelder sjekker som er stilt til en bestemt person. Står det at pengene skal betales «til ordre», eller sier sjekken ingenting om det, kan mottakeren overføre sjekken ved endossement. Et endossement er en påskrift som flytter retten til sjekken. Den som skriver påskriften, kalles endossent. Den som overtar sjekken, kalles endossatar.

Er sjekken stilt til en bestemt person med tillegget «ikke til ordre», eller med et tilsvarende uttrykk, er endossement ikke mulig. Da kan sjekken bare overdras på samme måte som et vanlig pengekrav. Reglene for vanlig overdragelse av fordringer gjelder i stedet.

Tredje ledd utvider kretsen. Sjekken kan også endosseres til en avalist (den som har gått i borgen for sjekken), til en tidligere endossent eller tilbake til utstederen (trassenten). Disse kan i sin tur sende sjekken videre med nytt endossement. En sjekk kan dermed havne hos en som allerede er bundet av den, og likevel gå videre.

Nabobestemmelsene viser hva endossement innebærer. Ifølge § 15 må endossementet være ubetinget, og en betingelse regnes som ikke skrevet. Etter § 16 skal det stå på sjekken eller på et påheftet ark (allonge), og endossenten må skrive under. Etter § 17 går alle rettigheter etter sjekken over til den nye innehaveren. Etter § 18 står endossenten inne for at sjekken blir betalt, med mindre han har tatt forbehold. Etter § 19 regnes innehaveren som rettmessig når han kan vise en ubrutt rekke av endossementer.

Sjekker kan også lyde på ihendehaveren, altså den som til enhver tid har sjekken. Et endossement på en slik sjekk gjør endossenten ansvarlig etter reglene om regress (tilbakekrav når sjekken ikke blir betalt). Sjekken kan likevel fortsatt betales til den som har den (§ 20). Kommer en sjekk bort, må den nye besitteren ikke nødvendigvis gi den tilbake, hvis den lyder på ihendehaveren eller han viser sin rett etter § 19. Det gjelder ikke hvis han var i ond tro eller grovt uaktsom da han fikk den (§ 21). Den som saksøkes på grunnlag av sjekken, kan som regel ikke bruke innvendinger som bygger på eget forhold til utstederen eller tidligere innehavere (§ 22).

Eksempel: En kjøper utsteder en sjekk til en selger og skriver selgerens navn på den. Selgeren skylder penger til en annen og overfører sjekken ved å skrive et endossement på den. Den andre kan så kreve betaling, eller selv endossere sjekken videre. Hadde det stått «ikke til ordre» på sjekken, kunne selgeren bare overdratt den som et vanlig pengekrav.