§ 4-3. Sikkerhetstiltak og øvelser

Paragrafen krever at virksomheten faktisk gjør noe, ikke bare vurderer. Den skal sette i verk de forebyggende tiltakene som trengs for et forsvarlig sikkerhetsnivå og for å dempe risikoen fra sikkerhetstruende virksomhet. Virksomheten kan slå dette sammen med andre sikkerhetstiltak den allerede har, så lenge lovens krav er oppfylt.

Tiltakene har en kostnadsgrense. Prisen på et sikkerhetstiltak må være rimelig sammenlignet med gevinsten. Kostnad og nytte skal altså veies mot hverandre, og et tiltak med lav effekt og høy pris er vanskeligere å begrunne enn et som gir mye sikkerhet for pengene.

Virksomheten skal også øve. Regelmessige øvelser (praktiske gjennomkjøringer av sikkerhetsarbeidet) skal brukes til å vurdere om tiltakene som er satt i verk, virker. Kravet gjør at tiltak må testes og ikke bare ligge på papiret. Øvelsene og tiltakene henger sammen: tiltakene er det som testes, og øvelsen skal vise om de har effekt. Eksempel: En virksomhet har innført et tiltak, og holder deretter en øvelse for å se om tiltaket gir den effekten som var tenkt.

Paragrafen følger etter risikovurderingen i § 4-2, som skal danne grunnlag for tiltakene. Etter § 4-1 ligger ansvaret for det forebyggende arbeidet hos virksomhetens leder. § 4-4 krever at risikovurderingen og tiltakene dokumenteres, også de som bare er planlagt. § 4-5 krever varsling straks om sikkerhetstruende virksomhet og alvorlige brudd på sikkerhetskrav. Tre paragrafer om sanksjoner viser tilbake hit: § 11-2 om tvangsmulkt, § 11-3 om overtredelsesgebyr og § 11-4 om straff. Vilkårene for dem står i de paragrafene.

Loven åpner for at Kongen fastsetter nærmere regler i forskrift, både om virksomhetenes plikter og om øvelsene.