§ 3-6. Pålegg fra tilsynsmyndigheten og klage

Paragrafen gir tilsynsmyndigheten makt til å pålegge (gi bindende ordre til) virksomheter å gjøre noe. Pålegget kan gjelde tiltak som trengs for å nå formålene med sikkerhetsloven. Når pålegget gjelder et bestemt, konkret tiltak, gjelder en ekstra begrensning: utgiftene til virksomheten skal stå i et rimelig forhold til gevinsten. Kostnad og nytte veies altså mot hverandre.

Sikkerhetsmyndigheten har også et grep overfor andre myndigheter som har fått tilsynsansvar. Hvis en av dem ikke fører tilsyn slik loven eller regler gitt i medhold av den krever, kan sikkerhetsmyndigheten pålegge at tilsynet blir gjennomført. Eksempel: En tilsynsmyndighet lar være å gjennomføre tilsyn loven krever. Sikkerhetsmyndigheten kan da gi den pålegg om å gjennomføre dem.

Begge typer pålegg kan påklages, altså legges fram for ny vurdering. Det gjelder både pålegg til virksomheter og pålegg til andre tilsynsmyndigheter. For selvstendige rettssubjekter (enheter som selv kan ha rettigheter og plikter) gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI om klage.

Paragrafen er ett av flere virkemidler i kapittel 3 om tilsyn. Etter § 3-1 er det sikkerhetsmyndigheten som fører tilsyn med virksomhetene, og § 3-2 krever at den samarbeider med andre tilsynsmyndigheter. Under et tilsyn gir § 3-4 tilgang til informasjon, systemer og anlegg. Etter § 3-3 skal tilsynet ikke forstyrre driften mer enn nødvendig, og § 3-5 regulerer behandling av personopplysninger. Tre paragrafer i kapittel 11 viser tilbake til pålegg: § 11-2 om tvangsmulkt, § 11-3 om overtredelsesgebyr og § 11-4 om straff. Hva som skal til for å bruke dem, står der og ikke i denne paragrafen.