§ 3-13. Hvem representerer kommandittselskapet utad
- Hver komplementar representerer selskapet utad og tegner firma, med mindre annet er bestemt.
- Med registrert styre representerer styret selskapet, og komplementaren i saker innenfor sin myndighet.
- Daglig leder representerer selskapet i saker innenfor sin myndighet.
- Begrensninger i tegningsretten gjelder overfor utenforstående bare hvis de er registrert, eller motparten kjente dem.
§ 3-13. Selskapets representasjon
Paragrafen svarer på spørsmålet om hvem som kan binde kommandittselskapet overfor utenforstående. Utgangspunktet er at den enkelte komplementar både representerer selskapet utad og tegner firmaet. Selskapet kan likevel bestemme at bare noen av komplementarene har tegningsrett, eller at de må handle sammen.
Har selskapet styre, blir bildet et annet. Er styret registrert i Foretaksregisteret, representerer komplementaren selskapet i saker som hører under hans egen myndighet etter § 3-10 første ledd, det vil si den daglige ledelsen. Styret representerer selskapet og tegner firma. Også her kan det bestemmes at ett eller flere styremedlemmer har tegningsrett, og at de må bruke den sammen.
Daglig leder representerer selskapet i saker innenfor sin egen myndighet etter § 3-11, sett i sammenheng med § 2-18. Selskapet kan også bestemme at daglig leder eller bestemte ansatte har tegningsrett, eventuelt bare sammen. Hvor langt myndigheten rekker, styres av at daglig leder skal følge retningslinjer og pålegg fra selskapsmøtet, styret eller komplementaren. I § 2-18 tredje ledd står det at uvanlige saker og saker av stor betydning faller utenfor den daglige ledelsen. Annet og tredje punktum i det leddet gjelder ikke i kommandittselskap. Reglene der om fullmakt, hastesaker og underretning brukes altså ikke her.
Bestemmelser som snevrer inn tegningsretten, for eksempel at bare noen har den eller at flere må handle sammen, kan bare brukes mot utenforstående når de er registrert i Foretaksregisteret. Unntaket er at motparten kjente eller burde kjenne begrensningen. Eksempel: selskapsavtalen sier at flere komplementarer må skrive under sammen, men dette er ikke registrert. Skriver bare en av dem under, og motparten verken visste eller burde visst om kravet, kan selskapet ikke bruke kravet mot motparten.
Paragrafen bygger på de tre naboreglene om hvem som leder selskapet. Komplementaren forvalter selskapet, og flere komplementarer utøver myndigheten i fellesskap (§ 3-9). Styret er valgfritt og kan få forvaltningsmyndighet, men daglig ledelse hører alltid til komplementaren (§ 3-10). Komplementaren eller styret kan ansette daglig leder (§ 3-11). Representasjonsreglene følger dermed fordelingen av myndighet. Også § 3-6 viser hit.