§ 7-1. Kvalitetsstyring i revisjonsforetak
- Revisjonsforetak må ha forsvarlige rutiner og et system for kvalitetsstyring.
- Systemet skal evalueres hvert år, og funn og endringsforslag skrives ned.
- Eiere og styre må ikke gripe inn i revisjonen, og lønnsordninger skal ikke true kvaliteten.
- Kravene tilpasses foretakets størrelse, men foretaket må kunne vise at de er oppfylt.
§ 7-1. Organisering av virksomheten og kvalitetsstyring
- aksjeeierne eller deltakerne i et revisjonsselskap, samt medlemmer av styret i selskapet eller i et selskap som er knyttet til revisjonsselskapet gjennom felles eierskap, kontroll eller ledelse, ikke griper inn i utførelsen av en lovfestet revisjon eller attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering på en måte som kan skape tvil om uavhengigheten og objektiviteten til den oppdragsansvarlige revisoren
- medarbeidere og andre som deltar i lovfestet revisjon, attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering eller oppdrag om revisorbekreftelser har nødvendig kunnskap og erfaring til å utføre sine oppgaver
- utkontraktering av funksjoner ikke svekker kvalitetsstyringen eller muligheten til å føre tilsyn med virksomheten
- forhold som kan true revisors uavhengighet håndteres forsvarlig
- bruk av systemer og rutiner samt tilgang på ressurser gir kontinuerlig og rettidig utførelse av oppdrag om lovfestet revisjon og attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering
- hendelser som har eller kan få alvorlige konsekvenser for lovfestet revisjon eller attestasjon av pliktig bærekraftsrapportering håndteres og dokumenteres.
Paragrafen krever at revisjonsforetak er ryddig drevet og har et system som sikrer kvaliteten på arbeidet. Første ledd stiller krav til selve driften: gode rutiner for administrasjon, økonomi og sikring av informasjon. I tillegg må foretaket ha kvalitetsstyring, altså systematisk oppfølging av at foretakets egne regler faktisk følges i hele organisasjonen.
Andre ledd beskriver kjernen i systemet. Det skal dekke lovfestet revisjon, attestasjon av bærekraftsrapportering og revisorbekreftelser. Som minimum trengs rutiner for hvordan oppdrag utføres, for veiledning og kontroll av medarbeiderne og for oppdragsdokumentasjon. I et revisjonsselskap må en statsautorisert revisor stå ansvarlig for systemet. Foretaket skal evaluere systemet hvert år og skrive ned hva evalueringen viste og hvilke endringer som foreslås.
Tredje ledd lister temaene systemet må ta stilling til. Eiere og styremedlemmer må ikke blande seg inn i revisjonen på en måte som skaper tvil om uavhengigheten. Medarbeiderne må ha nok kunnskap og erfaring. Utkontraktering må ikke gjøre kvalitetsstyringen svakere eller tilsynet vanskeligere. Foretaket må også håndtere trusler mot uavhengighet og dokumentere hendelser med alvorlige følger. Fjerde ledd gjelder lønn. Revisjonsselskap må ha retningslinjer for lønn, godtgjørelse og overskuddsdeling som ikke går ut over kvaliteten. Salg av andre tjenester til klienten skal ikke påvirke betalingen til dem som deltar i revisjonen.
Femte og sjette ledd handler om oppfølging. Foretaket må følge med på om systemene virker og rette opp svakheter. Det må dokumentere systemene og informere de ansatte om dem. Kravene skal tilpasses hvor stort og komplisert foretaket er, men foretaket må kunne vise at løsningene duger. Eksempel: et lite revisjonsforetak kan ha enklere rutiner enn et stort, men må kunne vise at rutinene fungerer.
§ 7-1 første ledd om kvalitetsstyring hører sammen med to registreringsregler i nabobestemmelsene. § 7-2 krever et klientregister. § 7-3 krever registrering av overtredelser og skriftlige klager, og en årlig rapport om tiltak som gjøres kjent internt. Overtredelsesgebyr er regulert i § 14-5, som viser til denne paragrafen.