§ 4. Hvem betaler kostnadene ved rekonstruksjonsforhandling

Paragrafen sier hvem som må ta kostnadene ved en rekonstruksjonsforhandling. Retten kan kreve at den som begjærer forhandling, betaler et passende forskudd (en innbetaling på forhånd) til utgifter som ikke dekkes av rettsgebyr. Retten kan i stedet kreve at det stilles sikkerhet for utgiftene. Ansvaret er mildere for en fordringshaver som begjærer. Han eller hun hefter bare for forskuddet eller sikkerheten som er stilt, og bare i den grad skyldnerens midler ikke rekker til å dekke utgiftene.

Annet ledd lar deler av rettsgebyrloven gjelde tilsvarende: § 3 tredje og sjette ledd og § 5 annet ledd. Tredje ledd i § 3 sier at krav på betaling fra andre enn staten, fylkeskommunen eller kommunen er tvangsgrunnlag for utlegg (grunnlag for å ta utlegg uten dom). Sjette ledd gjelder manglende forskudd. Er forskuddet ikke betalt når en erklæring om et rettergangsskritt fremsettes, setter retten en kort frist. Betales det ikke innen fristen, skal erklæringen avvises. Betales det i tide, har det ikke betydning for når erklæringen regnes for fremsatt.

Tredje ledd er sikkerhetsnettet. Utgifter som skyldneren ikke kan betale, og som forskudd eller sikkerhet ikke dekker, må staten ta. Ordningen gjør at utgiftene har en betaler også når skyldneren ikke har midler.

Paragrafen må leses sammen med reglene rundt. Begjæringen leveres skriftlig etter § 3, og vilkårene for å begjære står i § 2. Etter § 5 skal retten avgjøre saken snarest mulig, normalt innen tre dager etter skyldnerens begjæring eller to uker etter en fordringshavers. Kjennelsen kan ankes innen en uke, men ikke når den tar skyldnerens egen begjæring til følge. Blir begjæringen tatt til følge, regnes forhandlingen som åpnet fra det tidspunktet begjæringen kom inn til retten. Sammenholdt med rettsgebyrloven § 3 sjette ledd betyr det at forskudd som betales innen fristen, ikke flytter tidspunktet for begjæringen. Etter åpningen gir retten skyldneren melding om plikter etter § 6, og åpningen kunngjøres etter § 7.

Eksempel: En fordringshaver begjærer forhandling. Retten krever forskudd. Fordringshaveren betaler innen den korte fristen, og begjæringen regnes som fremsatt da den kom inn. Fordringshaveren hefter ikke for mer enn forskuddet, og bare hvis skyldnerens midler ikke rekker.