§ 32. Ugyldig moratorium og akkord ved feil opplysninger

Rekonstruksjonsloven·LOV-2020-05-07-38
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 32. Ugyldig moratorium og akkord

(1) Dersom en frivillig rekonstruksjon, jf. § 27, er kommet i stand ved at
  1. skyldneren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om sine eiendeler eller forpliktelser, eller
  2. skyldneren eller en tredjeperson med skyldnerens medvirkning i strid med rekonstruksjonen og forutsetningene for den har gitt eller tilsagt én eller flere fordringshavere særlige fordeler, taper skyldneren overfor alle de fordringshavere som ikke har kjent til forholdet, den henstanden som ble innrømmet, og skyldneren plikter å betale til disse fordringshaverne også de deler av fordringene som ble ettergitt ved akkorden.
(2) En fordringshavers rett etter første ledd foreldes ett år fra den dagen da fordringshaveren fikk vite om det forholdet som ga adgang til å angripe rekonstruksjonen. Retten kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende om den ikke er erkjent eller gjort gjeldende ved søksmål senest tre år etter at rekonstruksjonsforhandlingen er opphørt.
Kilde: Lovdata — Rekonstruksjonsloven § 32
Hva betyr dette?

Paragrafen beskytter fordringshavere mot en frivillig rekonstruksjon som bygger på uriktige forutsetninger. Den rammer to situasjoner. Den første er at skyldneren med vilje eller ved uaktsomhet (mangel på nødvendig varsomhet) har gitt feil eller mangelfulle opplysninger om hva han eller hun eier eller skylder. Den andre er at skyldneren, eller en utenforstående med skyldnerens hjelp, har gitt eller lovet enkelte fordringshavere særfordeler som strider mot rekonstruksjonen. Følgen er at skyldneren mister utsettelsen han eller hun fikk overfor fordringshavere som ikke kjente til forholdet. Skyldneren må også betale de delene av kravene som akkorden strøk. Hvilke ordninger en frivillig rekonstruksjon kan bestå av, står i § 27. Betalingsutsettelse og nedskriving av gjelden er to eksempler.

Retten til å angripe rekonstruksjonen har to tidsgrenser. Den første er ett år fra den dagen fordringshaveren fikk kjennskap til forholdet. Den andre er en yttergrense uavhengig av kjennskap. Senest tre år etter at forhandlingen tok slutt må skyldneren ha erkjent kravet, eller fordringshaveren må ha gått til søksmål. Ellers er retten tapt, selv om det er under ett år siden fordringshaveren fikk vite om saken.

Paragrafen fungerer som en sikkerhetsventil for forslag som er vedtatt etter §§ 28 til 31. Fordringshavere godtar forslaget på grunnlag av opplysningene de har fått, blant annet skyldnerens erklæring om at alt er oppgitt, som skal følge forslaget etter § 28. Stemmer ikke opplysningene, gir § 32 en vei tilbake for dem som ikke kjente til feilen. § 33 tar for seg en annen svikt, nemlig at skyldneren går konkurs før akkorden er oppfylt. Da får fordringshaveren konkursdividende av det opprinnelige kravet, men aldri mer enn restkravet etter akkorden.

Eksempel: En fordringshaver godtok et forslag om nedskriving av gjelden. Senere viser det seg at skyldneren, med vilje eller ved uaktsomhet, hadde utelatt en eiendel fra oppgaven, og fordringshaveren visste ikke om det. Fordringshaveren kan da kreve at skyldneren også betaler den delen av kravet som ble strøket. Kravet må gjøres gjeldende innen ett år etter at fordringshaveren fikk vite om utelatelsen, og senest tre år etter at forhandlingen tok slutt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i rekonstruksjonsloven →
Gratis vurdering av din sak