§ 9-1. Adskilte regnskaper for foretak med statsstøtte og særrettigheter
- Kongen kan i forskrift kreve resultatoppstilling per virksomhetsdel fra foretak med særrettigheter eller allmenn tjeneste og statsstøtte, som også driver annen virksomhet.
- Formålet er kontroll med EØS-avtalens artikkel 59.
- Plikten gjelder uavhengig av om foretaket ellers er regnskapspliktig.
- Kongen kan gi regler om utforming, revisjon, innsending og innsyn.
§ 9-1. Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper mv
Paragrafen gir Kongen hjemmel til å kreve adskilte regnskaper, det vil si en resultatoppstilling for hver del av virksomheten, fra enkelte foretak. Formålet er å kontrollere at EØS-avtalens artikkel 59 følges. Målgruppen er foretak som har fått særlige eller eksklusive rettigheter fra det offentlige, eller som skal levere tjenester av allmenn økonomisk betydning, og som får statsstøtte for dette. Støtten kan være subsidier, stønad eller kompensasjon. Kravet gjelder bare hvis foretaket i tillegg driver annen virksomhet.
Loven pålegger ikke plikten direkte. Den krever en forskrift fra Kongen, og det er forskriften som avgjør hvilke foretak som omfattes. Kongen kan også gi regler om hvordan oppgavene skal utformes, revideres og oppbevares, om innsending til offentlige myndigheter og om innsyn for myndigheter og andre i regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.
Andre ledd slår fast at plikten gjelder uavhengig av om foretaket ellers er regnskapspliktig etter regnskapsloven. Et foretak uten vanlig regnskapsplikt kan derfor likevel bli pålagt å lage oppgaven. Eksempel: et foretak har fått enerett på en tjeneste og får støtte for den, men driver også kommersiell virksomhet ved siden av. Forskriften kan da kreve at foretaket viser resultatet for tjenesten og for den øvrige virksomheten hver for seg.
Kapittel 9 samler forskjellige bestemmelser. § 9-2 gjelder en egen resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk, for regnskapspliktige som lager selskapsregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder. § 9-3 lar departementet bestemme at forvaltningsorganer skal gi Regnskapsregisteret opplysninger som kan vise om det foreligger regnskapsplikt, og forskriften kan sette taushetsplikt til side.