§ 1-2a. Hvem må rapportere om bærekraft?

Paragrafen er en avgrensning. Den sier hvilke regnskapspliktige som er i kretsen for reglene om bærekraftsrapportering, altså §§ 2-3 til 2-8. Kretsen omfatter blant andre aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, statsforetak og forsikringsforetak. Banker og kredittforetak er også med. I tillegg kommer selskaper etter § 1-2 nr. 4 når alle deltakerne med ubegrenset ansvar selv er selskaper med begrenset ansvar. Departementet kan i forskrift dra inn flere. Alternative investeringsfond er tatt ut av kretsen.

Paragrafen sier bare hvem som er i kretsen. Selve plikten og størrelseskravet står i § 2-3. Der er hovedregelen at store foretak skal ta bærekraftsrapportering inn i årsberetningen. Små og mellomstore foretak må også gjøre det hvis de er noterte, men mikroforetak er unntatt. Morselskap i store konsern skal gi en samlet rapport for hele konsernet. Et datterselskap kan slippe unna hvis det er dekket av morselskapets rapport, med flere vilkår i § 2-3. Eksempel: et aksjeselskap er i kretsen etter § 1-2a. Om det faktisk må rapportere, avgjøres av størrelsen og av unntakene i § 2-3.

Filialer nevnt i § 2-8 annet ledd er også med. En filial er her et utenlandsk foretaks faste forretningssted i Norge, og gruppe 13 i § 1-2 dekker slike. Ifølge § 2-8 må en norsk filial av et foretak fra land utenfor EØS publisere en bærekraftsrapport hvis filialen hadde salgsinntekter tilsvarende 40 millioner euro eller mer året før, under flere tilleggsvilkår. Store datterselskaper i konsern med morselskap utenfor EØS har en parallell plikt, men bare hvis konsernet har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro i EØS i hvert av de to siste regnskapsårene. Kravene til hva rapporten skal inneholde og hvilke standarder som gjelder, står i § 2-8.