§ 10-3. Overgangsregler da regnskapsloven trådte i kraft

Regnskapsloven·LOV-1998-07-17-56

Kort oppsummert

Overgangsregler for foretak som hadde eldre fond eller et avvikende regnskapsår da loven trådte i kraft.
Reservefond deles mellom overkursfond og annen egenkapital; oppskrivnings- og innløsningsfond blir overkursfond; tilbakeføringsfond blir annen egenkapital.
Avvikende regnskapsår måtte legges om senest to år etter ikrafttredelsen.
Kongen kan gi flere overgangsregler.

Lovteksten ordrett

§ 10-3. Overgangsbestemmelser

(1) For selskaper som har reservefond ved lovens ikrafttredelse, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger de siste ti år, jf. aksjeloven § 12-1 annet ledd nr. 3. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.

(2) For regnskapspliktige som har oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses oppskrivningsfondet som overkursfond.

(3) For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital.

(4) For selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond.

(5) Regnskapspliktige som følger et annet regnskapsår enn kalenderåret, skal legge om regnskapsåret i samsvar med § 1-7 senest to år etter lovens ikrafttredelse.

(6) Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Kilde: Lovdata — Regnskapsloven § 10-3

Hva betyr dette?

Paragrafen er en overgangsregel. Den ble skrevet for tiden da regnskapsloven tok over, og loven trådte i kraft 1. januar 1999 (§ 10-2). Den forteller hva som skulle skje med egenkapitalposter og regnskapsår som eksisterte da. Fire gamle fond får ny plass i egenkapitalen. Reservefond deles i to: et beløp som svarer til overkursavsetningene i løpet av de siste ti årene flyttes til overkursfondet, mens resten regnes som annen egenkapital. Oppskrivningsfond og innløsningsfond regnes begge som overkursfond. Tilbakeføringsfond regnes som annen egenkapital.

Første ledd peker på aksjeloven § 12-1 i spørsmålet om overkursavsetninger. Den paragrafen i aksjeloven har tittelen «Beslutning av generalforsamlingen» og regulerer at generalforsamlingen beslutter nedsettelse av aksjekapitalen og hva beløpet kan brukes til.

Femte ledd gjelder regnskapsåret. Foretak som brukte et annet regnskapsår enn kalenderåret, måtte legge om til reglene i § 1-7 senest to år etter at loven trådte i kraft. Etter § 1-7 er hovedregelen kalenderår, men avvik er tillatt ved sesongvirksomhet og for filialer og datterselskaper av utenlandske foretak, og enkelte år kan være lengre eller kortere enn tolv måneder. Overgangsfristen ga dermed tid til å komme i samsvar med den regelen.

Sjette ledd gir Kongen adgang til å fastsette flere overgangsregler. Paragrafen må leses sammen med naboene i kapittel 10. § 10-1 lar departementet gi forskrifter som utfyller eller fraviker reglene i kapittel 2 til 7 for visse regnskapspliktige, § 10-2 sier at loven trer i kraft 1. januar 1999, og § 10-4 omtaler endringer i andre lover.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i regnskapsloven →