§ 4-7. Beslag av ulovlige og farlige gjenstander

Paragrafen sier hva institusjonen kan gjøre med forbudte eller farlige ting som kommer for en dag. Den faglig ansvarlige kan vedta beslag (at tingene tas i forvaring). Det gjelder ting som er funnet ved postkontroll etter fjerde ledd i § 4-5 eller ved undersøkelse etter § 4-6. Loven nevner blant annet rusmidler og rømningshjelpemidler.

I tillegg kan den faglig ansvarlige vedta at ting som pasienten ikke har lov til å ha, tilintetgjøres (ødelegges). Her er lista kortere: rømningshjelpemidler kan beslaglegges, men de står ikke blant tingene som kan tilintetgjøres. Beslag og tilintetgjøring er derfor ikke helt likt, selv om begge bygger på samme type funn.

Vedtak skal nedtegnes uten opphold. Pasienten og den nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen (organet som prøver klager på tvangsvedtak). Tilintetgjøring kan ikke gjennomføres før klagen er avgjort. For beslag har paragrafen ingen tilsvarende utsettelsesregel. Nærmere regler kan Kongen i statsråd gi i forskrift.

Eksempel: Ved en undersøkelse av pasientens rom finner institusjonen et rusmiddel. Den faglig ansvarlige kan vedta beslag, og hvis pasienten ikke rettmessig kan ha stoffet, også tilintetgjøring. Pasienten klager. Da kan stoffet ikke ødelegges før klagen er avgjort.

Paragrafen er et ledd i en kjede av inngrep i kapittel 4. Først kommer kontroll av post etter § 4-5 og kontroll av rom og eiendeler etter § 4-6. Deretter, hvis det blir funnet noe, kommer beslagsadgangen i § 4-7. Rusmiddeltesting av biologisk materiale er regulert separat i § 4-7a, og tvangsmidler i § 4-8. Andre nabobestemmelser gjelder kontrollundersøkelser i § 4-9 og legemiddelbehandling på sykehjem i § 4-8a. Bestemmelsen i § 4a-3 om forholdet til bestemmelsene i kapittel 4 viser også til § 4-7.