§ 1-7. Rett til advokat eller fullmektig ved klage
- Pasienten har rett til advokat eller annen fullmektig ved klage til kontrollkommisjonen eller statsforvalteren.
- Fullmektigen får meldinger fra organet, men pasienten kan også kreve beskjed selv.
- I flere tvangssaker har pasienten rett til fri rettshjelp.
§ 1-7. Rett til å bruke advokat eller annen fullmektig
Paragrafen gir pasienten rett til hjelp fra advokat eller en annen fullmektig (en person som handler på pasientens vegne) når pasienten klager på et vedtak etter loven. Klagen kan gå til kontrollkommisjonen eller til statsforvalteren. Hvem som kan være fullmektig, og hvordan fullmakten dokumenteres, følger delvis av forvaltningsloven.
I forvaltningsloven kan enhver myndig person være fullmektig, eller en organisasjon som pasienten er medlem av. En ansatt i det forvaltningsorganet saken hører under, kan ikke være det. En fullmektig som ikke er advokat, må legge fram skriftlig fullmakt. En advokat slipper det, med mindre organet ber om det. Når pasienten har en fullmektig, skal organet sende meldinger og henvendelser til fullmektigen så langt fullmakten rekker. Organet kan også kontakte pasienten direkte når det passer. Pasienten kan kreve å få beskjed selv, enten ved siden av fullmektigen eller i stedet.
Tredje ledd gir rett til fri rettshjelp (støtte til å dekke advokatutgifter etter loven om fri rettshjelp) i saker om tvang. Det gjelder saker om tvungen observasjon og om å etablere, opprettholde eller avslutte tvungent vern, og saker om overføring. Det gjelder også når pasienten klager til statsforvalteren på vedtak om tvangsbehandling etter § 4-4.
Paragrafen henger sammen med § 1-6. Den sier at forvaltningsloven gjelder for saker etter loven, men at reglene om fullmektig bare gjelder der loven uttrykkelig nevner dem. Det gjør denne paragrafen. Etter § 2-1 skal spørsmålet om å etablere psykisk helsevern for et barn på 12 år eller eldre som er uenig i institusjonsopphold, legges fram for kontrollkommisjonen. Slike saker gir rett til fri rettshjelp.