§ 1-2. Hvilke skoler privatskolelova gjelder for

Paragrafen avgrenser hvem loven gjelder for. Den omfatter godkjenning og statstilskudd til private grunnskoler og videregående skoler, og vilkårene for å få slikt tilskudd. Yrkesretta opplæring ved diverse skoler er regulert i et eget kapittel, kapittel 6A, og ellers gjelder ikke loven for slike skoler. Samtidig unntas flere skoletyper helt: folkehøyskoler, fagskoler og voksenopplæring er egne ordninger med egne lover, og det samme gjelder skoler som driver etter opplæringslova § 22-1, altså skoler departementet godkjenner etter reglene i den offentlige skoleloven. Skoler drevet av politiske partier eller grupper på partipolitisk grunnlag faller også utenfor. Til sist gjør paragrafen klart at kjøp av opplæringstjenester normalt ikke omfattes av loven – med ett unntak: kjøp av fjernundervisning etter § 3-4 a er tillatt.

I praksis avgjør denne paragrafen om en skole i det hele tatt kan søke godkjenning og tilskudd etter privatskolelova, eller om den hører hjemme under et annet regelverk. En skole som for eksempel driver etter opplæringslova § 22-1, kan ikke samtidig bli godkjent etter privatskolelova – de to sporene utelukker hverandre. Avgrensningen mot kjøp av opplæringstjenester betyr at en godkjent skole som hovedregel må levere undervisningen selv, bortsett fra når fjernundervisning brukes i tråd med vilkårene i § 3-4 a, som blant annet krever at løsningen er trygg og pedagogisk forsvarlig.

§ 1-2 må leses sammen med § 1-1 om formålet med loven og § 1-3, som definerer sentrale begreper som heimkommune og heimfylke. Disse tre paragrafene utgjør til sammen rammeverket loven bygger på.